Dobbeltliv

Kapittel 57

To timer senere...

Jeg puster så rolig jeg kan. Inn. Ut. Inn. Ut
Om noen få minutter får jeg vite dommen min. Alle som skal tale har talt. Forsvareren min snakket ganske bra for meg, så kanskje jeg får mildere dom. Jeg håper det. Jeg vet også at det kan hende at jeg blir betalt ut, men jeg veder på at det blir dyrt. Så det blir nok fengsel som er neste stopp. Det er jeg sikker på. Veldig sikker.
Dan og Lucas sitter også i salen. Selvom de ikke trenger det, så er jeg glad for at de gjør det. Det får meg til å føle meg litt tryggere. Selvom de ikke akkurat kan endre dommen, så er det bare støttende.
- Jenny Rose, dommen din faller på 4 og halvt år i fengsel. På grunn av å stikket av da noen dekket over deg og fordi du sa sånn som set var fra begynnelsen av. Hvis det er noen som skal betale deg eller at du vil gjøre det selv, vil det koste 90 000 dollar(540 000 kroner). Det betales innen 24 timer. Vil du anke dommen Jenny Rose. - Nei. - Greit. Da dømmer jeg deg til fengsel i 4 og ett halvt år. Sier dommer og slår dommerhammeren i bordet.
Jeg sukker og reiser meg. 4 og ett halvt år. Det gikk litt verre enn jeg først trodde. Vel, det kunne ha blitt verre tross alt.
En poltimann tar meg i håndjern og fører meg ut av salen. Jeg rekker akkrat å veksle ett blikk med Lucas. Øynene hans forteller at han skal besøke meg om ikke lenge. Vel, når det skjer. Er det jeg som sitter bak lås og slå og ikke han. Tror det er best sånn. Ja, det er det. Hvorfor skulle det ikke være det? Dettte var mitt valg. Jeg tok ikke feil. Om jeg hadde latt det gå vil det forfulgt meg hele livet. Det er bedre sånn. Det er bedre sånn.