~Kapitel 15: see you in hell

1K 50 5
                                    


"Heeeeeei Keith... pft... så underlig å møt på deg her... heh-.. uhm.. jeg og Amalie var akkurat på vei ut vi så.. heh» prøvd jeg meg nervøst, men alle vet hvor dårlig lyver jeg er..

«Du går ingen steder, prinsesse» sa han raskt.

Amalie og jeg sto så og si nesten helt inntil veggen som var det lengste vi kunne være bort ifra dem.
Amalie hadde hvisket til meg at de skumle valpene som alltid fulgte etter Keith, het noe med Harry og Jason, vet ikke hvem som er hvem da.

«Enten så liker du å leke tøff eller så er du bare dum» jeg tok hånden såret over hjertet og gispet dramatisk mot Keith.

Unnskyld meg?? Dum?? Jeg var den flinkeste i klassen i førsteklasse! Men det var bare første klasse....

«Leke tøff?» gjentok jeg med et forvirra utrykk plassert på de alle. Keith sukket irritert og himlet med øyene.

«Hvis du trodde at jeg skulle la deg gå uskadd etter å ha slengt den lille munnen din! Da er du dum» glefset han.

«Å få meg til å løpe som en tulling ifra deg skadet meg nok..» mumlet jeg lavt nok slik at ingen hørte det, trodde jeg. Amalie hørte det tydeligvis og begynt å fnis som en gærning.
Hjelper ikke!!!

«Hva sa du akkurat?!» nesten ropte Keith. Jeg skvatt og ga Amalie det berømte dødsblikket mitt.

Testamentet til Alex:

Kjære mamma: Du kan få alle tingene mine så lenge du ikke gir en dritt til Matias!! Han får kjøp det selv!

Kjære pappa: Få fingeren i gir og gjør noe i huset enn å late som å lese om «en fiskersdrømm» i avisen!

Kjære Ethan og Mike: Gjør meg en tjeneste, si til Politiet at Amalie og Keith drepte meg. Gla i dere!!

Kjære Amalie: see you in hell.

«Pft det er meg du snakker til her.. nesten alt jeg sier gir ingen mening!» jeg viftet nervøst med hendene foran meg, ser ut som jeg prøver desperat å danse en jazz dans av noe slag..

«Nei det har du rett i. Men du skal få igjen uansett» Keith gikk mot meg.

Kom igjen bein!! Flytt på flesket!!!

Rett før han tok tak i meg, fikk jeg endelig ræva i gir og hoppet til siden og bare spurtet rundt i rommet etter en utvei som en slags flue.

Jeg hørte Amalie bak meg gi ut et lite hyll og jeg snudde meg for å se hvorfor. Han som jeg tror het Jason sto bak henne og holdt hun fast.

Uten å ha lagt merke til det, så hadde Keith løpt den andre veien så jeg kræsjet i han mens jeg var fokusert på Amalie. Hodet føyk i brystet hans og jeg prøvd desperat å hold meg på beina.
Han tok et fast grep rundt halsen min og slengt meg til veggen, jeg hostet etter luft og prøvd å slå armen hans vekk.

Han dro meg lengre opp på veggen slik at jeg sto på tærne for å ikke kveles fullstendig.
Det var vanskelig å puste og pulsen dunket hardt i hodet, lungene begynt å verke og små prikker utvidet seg foran øyene.

«K-keith! Slipp!.. d-det gjør... vondt!.. jeg..f-får ikke..puustee.» stammet jeg fram, grepet blir hardere. Det begynt å svartne foran øyene.
Jeg kunne høre Amalie rope etter meg ifra den andre siden i rommet.

Helt ut i det blå, begynt brannalarmen å ringe. Klokken spredd seg ut i hele skolen og vi kunne høre folk utenfor klasserommet vi var i.

Grepet forsvant og den tunge kroppen min falt ned på gulvet. Jeg kastet etter luften og dunkingen i hodet ble mindre og mindre.
De svarte prikkene forsvant men hele rommet snurret rundt meg.

«Keith, senere. Hvis vi ikke møter opp nå, så får vi verre trøbbel enn det vi allerede har» sa han jeg tror heter Harry. Keith gryntet irritert og bøyde seg ned til meg. Han tok et fast grep rundt hakken min og tvang meg til å se på han. Jeg bet tennene sammen.

«Ikke tro at du er trygg ennå, prinsesse. Dette var bare flaks» han smilte et hånlig smil før han slengt hode mitt ned igjen. Jason slapp Amalie som spurtet rett mot meg, døren ble smelt hardt igjen etter Keith og gjengen gikk.

Svimmelheten gikk ikke bort, de svarte prikkene kom tilbake.

«Alex!! Ikke dø!!» gråt Amalie og ristet i meg. Jeg gryntet.

«Jeg dør ikke, din fjomp... men når havnet vi på en karusell?... sitt i ro! Du snurrer rundt omkring.... hahahaha... you spinn my head right round, right round!» jeg begynt å le.
Når ble Amalie så bollete? Hun har store kinn!

Jeg poket henne flere ganger i kinnet og sang på you spin me around (eller noe sånt)
før hånden ble helt spagetti og alt ble svart

🌹🐢🌹

The Sad One Meets the Bad oneWhere stories live. Discover now