"Skal ikke du legge deg?" spurte han da jeg sto stille mens han kledde av seg. "Jo, jeg skal bare hente pysj", sa jeg og pekte raskt mot walk-in-closetet. "Du kan sove i denne", sa han og løftet opp t-skjorta og kastet den mot meg. "Takk", sa jeg og tok i mot t-skjorta. Det var svart og luktet akkurat som Jake. For ikke å glemme at jeg elsker den lukten. Jeg aner ikke hvordan man skal beskrive at han lukter, bortsett fra at han lukter godt. Jeg synes det var litt ukomfortabelt å kle av meg foran han, men begynte meg joggebuksa. Før jeg dro av meg genseren snudde jeg meg, sånn at Jake ikke skulle se kroppen min. Det var så full av arr og sånn, og den var stygg. Kroppen min var stygg. Jeg hadde alltid vært godt trent, vært passe tynn og en fin solbrun kropp, men nå var den altfor tynn, helt bleik og full av stygge arr. Altså det store arret på magen min har alltid irritert meg siden jeg fikk det, men med alle disse små og store arrene i tillegg så ble det alt for mye. Kroppen min var rett og slett fæl.
"Du trenger ikke være flau over kroppen din", sa Jake med en søt stemme og snudde meg mot han. "Den er stygg", sa jeg og så ned. "Jeg vil bare drepe han, drepe Alex", sa jeg hardt og stirret inn i den nakne brystkassen til Jake. "Kanskje du hadde hatt litt mer selvsikkerhet hvis du hadde hatt en pistol og vært med i en gjeng?" sa Jake og løftet haken min for å se på han. "Mener du å bli kriminell? Sammen med dere?" spurte jeg og dro foten fram og tilbake på gulvet. "Ja", svarte han lett og dro hånden forsiktig over kinnet mitt. "Jeg er med hvis jeg får lov til å drepe han", sa jeg stivt og kikket i veggen ved siden av. "Ja, jeg tror ikke akkurat Jason bryr seg så mye", sa han og ga meg et svakt smil.
Han tok hendene sine ned til enden av hettegenseren og dro den over hodet på meg. Jeg løftet hendene mine opp sånn at han fikk til å ta av meg genseren. Når den var av studerte han kroppen min nøye. Heldigvis hadde jeg undertøy på da. Han bet seg i leppen før han tok t-skjorten fra meg. "Kanskje du burde prøve å sove uten denne. Det hjelper ikke akkurat å dekke til alle arrene", sa han forsiktig mens han studerte kroppen min. Han la hånden over ett og ett arr og dro fingeren over det. Det verket, men det var også deilig. "Jeg tror jeg sover best med t-skjorte på", sa jeg og nappet til meg t-skjorten hans. "Hvis du sier det så", sa han søtt og hjalp meg med å ta den på, selv om jeg ikke trengte hjelpen var det søtt av han. Han løftet opp dynen for meg og jeg la meg under. Etter det så la han seg under selv. Han la hendene rundt midjen min og dro meg nærmere han. Den varme huden hans berørte min og jeg følte meg med en gang tryggere. Jeg snudde hodet mitt rundt så jeg så fjeset hans. Øynene hans var lukket, men han åpnet dem. "Hva er det?" spurte han med den hese stemmen sin som kledde han. "Hvor heldig jeg er som har deg til å passe på meg", sa jeg lavt og rødmet. "Skjønner du da hvor heldig jeg er som får passe på deg?" spurte han, men jeg skjønte at det var meningen at jeg ikke skulle svare. Jeg kysset han lenge på munnen i stedet, før jeg snudde meg rundt igjen. Det var deilig å sovne med hendene hans på midjen min. Det var en natt uten mareritt. Heldigvis.
Jeg våknet av at noen kom inn på rommet. Hendene til Jake spratt vekk fra midjen min og jeg satte meg opp etter han. Toby og Jason sto i døråpningen og så sint på oss. Jason så ikke bare sint ut, men rasende. "Har du glemt det jeg sa til deg i går allerede? At du lovte å holde deg unna henne?" spurte Jason og trampet mot oss. "Toby kom bak han og stilte seg ved siden av. "Og Jake, det er best du tar godt vare på henne, for hun er min søster og hvis det skjer noe med henne under ditt ansvar så burde du grue deg. Og jeg liker ikke at dere sover i samme seng, så det kan dere slutte med", sa han minst like hardt som Jason. Nå var det min tur til å gripe inn. "Jason, man kan ikke bestemme hvem man forelsker seg i. Og Toby, jeg spurte han faktisk om han ville sove her sånn at jeg følte meg tryggere. Og du bestemmer ikke hvem jeg sover i samme seng med uansett, du har aldri gjort det og kommer aldri til å gjøre det", sa jeg hardt tilbake og smilte et uskyldig smil til Jake. "Det du prøver å si er at du har sovi i samme seng med mange gutter etter at jeg stakk sammen med paps?" spurte han rett ut og stirret irritert på meg. "Ja, det var akkurat det jeg prøvde å si", sa jeg selv om det var en løyn. Når jeg så på Jake i sidesynet så jeg at han ble lei seg når han hørte det. Sannheten var jo at jeg hadde holdt meg unna gutter i flere år og ikke hatt en guttevenn en gang. "Men jeg vil komme i gang med treningen så kan dere pelle dere ut, jeg skal kle på meg", sa jeg høyt og pekte mot døren. "Trene til hva?" spurte Toby kjapt. "Visste dere det ikke? Jeg er en av dere nå", sa jeg og smilte søtt til dem. "Hva?" utbrøt Toby og Jason samtidig. "Jeg skal bli med i gjengen deres", sa jeg og trakk på skuldrene som at det ikke betydde noe. "Og hvor har du fått for deg denne sprøe ideen Scarlett?" spurte Toby illsint. "Av Jake!" sa jeg og trakk uskyldig på skuldrene. Begge to snudde seg mot Jake illsinte. "Det er ikke som det høres ut", sa han uskyldig og tok hendene opp i været. Ops, hva har jeg gjort?
Takk til alle søte lesere!
YOU ARE READING
Fortjener alle tilgivelse?
FanfictionSynes du alle fortjener tilgivelse? Hvis faren din har stukket fra deg da du var yngre, og han kommer tilbake og forteller en trist nyhet. Noe du trodde aldri kom til å skje. Ville du tilgitt han for at han stakk av da? Hvis det var så ille som en s...