The Sad One Meets the Bad one

~Kapitel 41: gjensittning

Hvorfor måtte akkurat denne skole dagen gå fort når man helst vil den skal gå sakte?
Vanligvis så føles skoledagen ut som et skoleår som får deg til å ha lyst å kysse bakken av glede når dagen er over.
Men den gleden får jeg kanskje aldri oppleve igjen..

Okey kanskje litt for dramatisk...

For øyeblikket sto jeg utenfor klasserommet til gjensittingen og lekte med tanken om jeg skal skulke, eller bare bli ferdig med dette og gå inn.
Hvis jeg stikker hjem, møter jeg en verre skjebne a.k.a mamma. Men, om jeg tar gjensittingen, får jeg lengre tid på å leve før den tid.

Jeg beit meg nervøst i leppen og åpnet døren til klasserommet og tittet forsiktig inn.
Det var overraskende lite folk her inne, bare fem andre. Jeg kjente igjen den ene jenta ifra klasserommet ovenfor oss. Hun hadde rosa hår og piercing i leppa, nesa og øyenbrynet.
Hodet var bøyd ned i pulten som hun tegnet på.
Foran henne satt to andre gutter i fotball uniform, de satt oppå pulten mot hverandre og snakket/bråkte høyt.
Siden de bråket uten å bli kjeftet på så antar jeg at læreren ikke har kommet enda.

Øyene mine drev å lette videre rundt i klasserommet. De to andre viste jeg ikke hvem de var,  antar at de er i trinnet over.
For en eller en annen rar grunn, lette øyene mine ennå rundt etter en person som skulle ha vært her. Keith.
Ingen djevel her, veien er trygg.

Jeg kremtet kleint og gikk fort inn i rommet. Jeg Holdt blikket ned for å unngå de kleine blikkene ifra de andre. Jeg fant meg en plass nesten bakerst.
Fotball fyrene ble stille og jenta som tegnet i pulten stirret intenst opp. Jeg gjemte ansiktet kleint bak hånden som var lent til bordet og begynte å les de markerte sidene av boka som jeg måtte lære.

Straffen min besto av å pugge markerte sider i en haug av skolebøker som de andre har allerede lært og om ting jeg burde kunne.
Komisk at mat&helse er den første boken jeg må lese igjennom.
Her står det alt ifra olje og vann til hvordan å steke kylling uten å bli forgiftet osv.

«Hvorfor leser du mat&helse bok?...»
Jeg løftet blikket opp ifra boka. han ene fotball fyren som sto lent over pulten min og stirret nysgjerrig på boka som om han aldri har sett den før.

«Det er en del av straffen min. Jeg må lese alle de markerte sidene i alle disse bøkerne under to uker for også få en prøve som jeg må bestå på hvis ikke så får jeg to nye uker til med gjensitting og må gjøre det samme» Svarte jeg enkelt. Han ga meg et uforståelig blikk som svar. Antar at hodet hans er like tom innvendig som en fotball..
Jeg sukket høyt.

«Jeg brente nesten ned kjøkkenet og må les regler til alle fag» Prøvde jeg meg igjen. 

«Ojaaaa. Vent, du var den som nesten brente ned kjøkkenet? KONGE ASS!!» Han tok opp knoken min og slo den med knoken sin med den andre hånden. Jeg skvatt nesten over hvor høylytt han var. Han snudde seg igjen og gikk tilbake til å brøle med kompisen sin.

I'm surrounded by idiots

Jeg himlet lett med øyene og gikk tilbake til å lese.
«Når man steker en kylling må man...» Mumlet jeg lavt til meg selv. Det er mye enklere å huske ting når man leser lavt for seg selv.

Jeg skvatt en meter da en hånd ble slått ned på boken. Hånden tilhører obviously en gutt om vi dømmer størrelsen på hånden og de blodårene som stakk ut.. sykepleierne sin våte drøm.
Jeg antok det var han fotball duden igjen.

«Som jeg sa isted, jeg leser for en prøve for å ikke sitt to nye uker her. La meg få litt ro!!» Glefset jeg før han rakk å si noe og kikket opp på tufsen.
Jeg beit meg angrende i tunga da jeg så det ikke var fotball fyren, siden han hadde blitt stille med kompisen sin foran meg og stirret forskrekka der jeg satt. Rettelse, alle de andre i klasserommet såg forskrekka der jeg satt.
Foran meg sto Keith med et tomt blikk fast ned på meg.

Hvorfor må alle idioter se så hotte ut når de er skumle..

Jeg sank kleint nedover stolen.
«Du og jeg hadde en avtale» Et smil smøg seg utover munnen. Er han helt dum? Jeg sa aldri ja til den avtalen.

«Nei, faktisk så har vi ikke det. Jeg sa aldri ja til avtalen og jeg ble fersket av lærene før du rakk å gjøre noe. Så hah!!» Jeg smilte stolt og krysset armene. Hvis jeg synker lavere nå så faller jeg under bordet.

Keith's øyner smalnet og smilet forsvant et sekund før det utviklet seg til et ondt og ekkelt glis. Han lente seg nærmere meg.
«Har jo ennå det bildet...» Hvisket han så bare jeg hørte det. Jeg såg skremt på han. Har han ennå det bildet?! Trodde han slettet det etter situasjonen med Liam!
Eller, kanskje han har slettet det men prøver å bruk det mot meg?

Jeg går for nummer to.
Han har slettet det.

Jeg slapp ut en liten latter og satt meg mer opp.
«Det skal jeg liksom tro på? Den dagen da Liam kom så var du såååå sint på han for bildet også plutselig skal du true meg med å sende den rundt?»
Nå var det jeg som smilte.
Den som ler sist, ler best.

Vent... Hvorfor ler han?

Han hentet telefonen ifra lommen og fiklet med den. Dette her kunne ikke bety noe bra.
Jeg prøvde å len meg sakte opp for å se over telefonen på hva han driver med, han tok den litt høyere opp til seg. Fadder..
Jeg sank ned på stolen igjen og ventet utålmodig på svar.

Han snudde telefonen og holdt skjermen helt inntil ansiktet mitt. Jeg stirret forskrekket på den og flyttet blikket på Keith som sto der med et vinner-smil.
Han hadde sånn seriøst det fuckings bildet enda..

«Som sagt.. Du og jeg HAR en avtale..» Stemmen hans var truende men samtidlig myk. Han tok telefonen ned i lommen igjen og lent seg på forsiden av pulten min med begge hendene. Jeg lente meg bakover for å komme meg lengre vekk ifra han.

Jeg svart han ikke. Jeg holdt et stygt blikk fast på han. Hvorfor måtte han absolutt vær så bestemt med å ødelegge livet mitt???
Jeg himlet høyt med øyene og sukket enda høyere. Kanskje hvis jeg gjør alt høyere så er jeg høyt nok til å kom på månen der jeg kan få litt fred og se på denne verden gå under sakte?

For deep?...

Heh...

«Hva går denne avtalen ut på?» Glefset jeg lavt og rolig mellom sammenbitte tenner for å vise den store gleden jeg føler.
Han smilte skjevt.

🌹🐢🌹