Kaos magikeren's Gave

lysningen

(Jack på bildet)

Jeg hadde dratt inn i byen for å skjøpe noe til ungene oppe på lysningen, jeg hadde sakt til Alex at jeg ville tilbringe resten av ferien oppe på lysningen. Jeg stoppet foran en bod med masse kniver i når jeg så en i vinduet, den lå inni en svart slire, på sliren sto det noe på det el gamle språket Chaosas som var spåket til kaos magikkerene, "Su dideliais igaliojimais atsiranda didele atsakomybe" leste jeg lavt for meg selv, jeg oversatte det i hodet mitt "Med store krefter kommer stort ansvar" jeg gikk in i butikken og stilte bak kniven. Etter en stund kom butikk eieren
"hvor mye for kniven" sa jeg med øynene fortsatt festet på kniven
"vil du ha den gamle tingen går ikke an å få den ut av sliren en gang" sa han, jeg snudde meg og så en gammel sur man, før jeg rakk og  si noe gikk han vekk for å hjelpe en anen kunde som så på en av de dyrere sverdene, etter et minut kom det en ung voksen kansje i begynnelsen av 20 årene "beklager min far han er litt greten i dag" sa han og smilte
"det gjør ikke noe, hvor mye skal du ha for kniven" sa jeg
"er du sikker på at duu vill ha den, det går ikke an og få den ut av sliren"
"jeg er sikker" sa jeg med et falsk smil om munden
"ok, hundre kroner" jeg ga han en hundre lapp og tok kniven jeg prøvde forsiktig og dra den lett ut men det gikk ikke, så fikk jeg en ide. Jeg så på slirenog leste hva som sto der, høyt denne gangen "Su dideliais igaliojimais atsiranda didele atsakomybe" så dro jeg ut kniven, jeg så inn i det blanke bladet og smilte for meg selv. "du gjorde det nok ikke riktig" sa jeg og smilte til han før jeg gikk ut.

jeg gikk gjenom skogen oppover mot fjellet, jeg var ikke langt una lysnigen nå, jeg sto i ut kanten av skogen og så bort mot lysningen den var helt lik somm da jeg forlot den. Det var barn løpende på greset voksne som sto og pratet, elven randt et lite stykke una husene. Jeg gikk in i landsbyen og med en gang kom det masse unger løpende mot meg og ropte navne mitt, jeg falt nesten over ende. Jeg kunne ikke noe for å smile ikke et falsk et som jeg pleier men et virkelig smil, dette er hjemme.

(Jack sit synsponkt)

Jeg sto sammen Jake og lente meg intil gelenderet på broen, jeg hadde tatt med meg kompisen for å vise han hvor jeg hadde vokst opp i vinterferien. det var ikke noe snø her det er sol og nesten 20 grader ute. Vi hadde ståt her i nesten en time jeg hadde fortalt han om hvorfor folk bode her, og hvordan foreldrene mine var med på å bygge stedet. "Zoe er her" kom det en liten jente ropende. Jeg smilte og ble litt rød i kinnene, jeg hadde glemt at Jake sto der før han spurte "hvem er Zoe" jeg ble enda mer rød i kinnene og svarte fort "en barndoms venn" jeg hadde blitt helt rød i ansiktet nå "er du sikker på at hun bare er en venn, det ser ut som du er forelsket" sa han ertende "yepp" savrte jeg lynraskt , jeg hadde fåt tilbake den orginale hudfargen min nå "kom så skall jeg introdusere deg" vi gikkbortover mot hyttene

Når vi kom bort så så jeg unger slite i armene hennes "la henne vere nå" sa jeg og smilte, ungene løp vekk og fortsatte og leke. Jeg gikk bort til henne å ga henne en klem som varte lit lengre en den skulle " har du tenkt til å introdusere meg eller" hørte jeg Jake si bak meg, Jeg slapp hene raskt og så irritert på Jake før jeg introduserte han "Zoe dette er en venn fra skolen, jake dette er barnomsvennen min"
Jake : "hei du er den kaos jenta som alle snakker om"
Zoe : "hyglig å møte deg og" sa hun og himlet med øynene
Jake : "unskyl, det er hyglig å møte deg å"

"Zoe kom å spill for oss" hørte jeg de yngste barna si, de sat rund bålet og grilte pølser "bare gå du vi kommer snart" sa jeg. Hun gikk bort og tok fram gitaren sin. Jeg så bort på Jake i gjen "ta det med ro jeg skall ikke avsløre din lille forelskelse i kaos jenta" jeg himlet bare med øynene når jeg hørte va han sa, "kan du ikke prøve å bli kjent med henne, og ikke kall henne kaos jenta" sa jeg litt irritert "ok ok, jeg skal være snill" sa han og lo lit av  meg. jeg bare himlet medøynene og gikk mot bålet.

....

(Zoe sit synsponkt)

Jeg sto inne på rommet til Alex, han kom sent i går og nå ligger han og sover. Jeg holder en stor vann boble over han, jeg slipper den han spretter opp av sengen klissvåt han får øyet på meg før han rekker og ta meg teleporterer jeg inn i loftstuen til Jack hvor han og Jake sitter, og Jack sitter i bar overkropp. Jeg kjente varmen komme opp til ansiktet mitt og ble lit rød i kinnene. Men førjeg får sagt noe så hører jeg Alexander rope "ZOE" Jack og Jake ser bort på meg "hva gjorde du denne gangen" sa han, jeg ga han mitt mest uskyldige smil. han reiste seg og gikk bort til vindue hvor det sto en klisvåt Alexander på gresset, Jake kom bort til han og så ut "professor" ropte han, Alex så opp og så meg i vindue han løp inn døren og opp trappene før han sto inne i loft stuen til Jack "Zoe Heart, du er i trøbbel" jeg tror ikke han lå merke til Jake for han sa mitt fulle navn, jeg kastet en flamme i ansikte hans, han så sint på meg, jeg pekte bort på Jake som nå sto med åpen mun. Alexander så bort på han og så tilbake på meg med et forskrekket blikk

___________________________________________

så hva synes dere om kapitelet send gjerne tilbake melding. og hva synes dere om Jace søt ikke sant.

1053 ord