Du sitter alene. Det er fredag, og du ligger inne på sofaen med favoritt pleddet ditt. Det høres jo ikke ut som det verste i verden - problemet er bare at du gjør dette hver eneste dag. Hver eneste dag sitter du alene, nærmeste kontakten du har er når du prater til tv og hvilken serie eller program som enn går på kanalen du ikke orker bytte fra.
I hverdagene står du opp, drar på jobb, kommer hjem og blir liggende på sofaen. I helgene sover du lengst mulig, så står du opp og lander i sofaen. Du lager enkel mat til deg selv - for hvorfor skal du lage flott og fantastisk mat for bare deg selv? Da er det mye lettere med noe som går kjapt. Ingen skal se maten din, ingen kan si noe, ingen kan gjøre noe som helst.
Det som gjør alt dette verre, er at folk er fult klar over hvor mye du sitter alene. De er klare over at du sliter med dine egne tanker, at du ikke er i stand til og komme deg ut av sirkelen selv. - men ingen bryr seg. Ingen har noen gang prøvd og strekke ut en hånd. Så nå er du så langt nede at du vet faktisk ikke hva du skal gjøre. Du blir bare værende i den vonde sirkelen, og uansett hvor mange tiltak du gjør faller du bare lengre og lengre ned i bakken. - Det eneste tiltaket du ikke har gjort enda er å oppsøke en psykolog. Det er det siste trekket ditt, og det venter du lengst med. For du vil komme deg igjennom dette alene, du vil vise alle hvor sterk du er, at dette klarer du.
Men du gjør ikke det. Kjæresten din tok på seg en jobb og flyttet til utlandet, og det avsluttet ikke pent engang. Det ble avsluttet på en Burger King i nærheten av der han bor. Nå går du på jobb ved siden av den BK'n hver eneste dag, fordi du prøvde å berge et forhold du tydeligvis stod alene om. Alle vennene du har er egentlig hans venner - så du kan ikke klandre dem for å ha valgt kompisen sin. Du forstår dem, du forstår hvorfor alt skjer, men hvor mye du aksepterer det er en annen sak.
Alt du vil ha, er noen som bryr seg. Noen som ser hvor vondt du har det bak det falske smilet ditt. Hvor vanskelig ting er, og at de forstår at hverdags ting av og til er tyngre enn andre fordi du sliter med ditt. Fordi sannheten er at du får aldri hva du ønsker deg, alt du håper på blir bare tråkket på og alt du gjør er galt. Du er den store stygge ulven i øynene på folk selv om du bare sitter der. Det er feil at du gjør noe, det er feil at du ikke gjør noe. Du kan faktisk ikke vinne uansett hva du gjør. Uansett hva du prøver på så havner du på siste plass. Det spiller ingen rolle hva du tenker og føler, du må bare finne deg i ting for at ting skal kanskje gå bra. Og det er heller ikke rettferdig, det er livet har du lært. Selv om det er det absolutt siste du vil.
Du kan ikke vinne.
