Døren

Steintrappen

Part 1

Jeg pakket sakene mine. Jeg var i ferd med å si farvel til barnehjemmet jeg hadde bodd i hele mitt liv. Jeg lukket den røde slitte kofferten min, løftet den opp og bar den ut av det grå soveværelset mitt.

Jeg pustet dypt og lukket døren varsomt slik at ingen kunne høre det. Ingen kunne stoppe meg nå. Jeg gikk mot den gamle slitte trappa og listet meg stille ned i stuen. Det knirket. Jeg stoppet opp for å høre om noen hadde hørt knirket. Stillhet. Kun lyder av noen biler suse fort, men stille forbi. Jeg var på veg til døra som bragte meg ut til det fri. Det var bare noen få meter igjen, men plutselig....

Det var noen lyder fra kjøkkenet. Det var helt mørkt. Jeg sto med kroppen klistret mot veggen. Et lite lys skinte inne på kjøkkenet. Jeg strakte hals for å se bedre, listet meg stille mot den åpne døren til kjøkkenet. Da jeg sto innen for døra på det mørklagte kjøkkenet, lyste det i noen sprekker på gulvet. Jeg myste og bøyde meg ned. Jeg satte fra meg kofferten og la hodet mot den lysende sprekken på gulvet. Jeg så nesten ingen ting på grunn av at det var så lyst. En skygge farte forbi og jeg skvatt tilbake. Hjerte mitt dunket fortere og fortere. Hva var det? Jeg bøyde meg sakte framover mot sprekkene igjen, men da jeg tittet fram igjen var Skyggen borte. Jeg strakte ut hånden og banket mot den lysende treplanken. Den var hul. Det var noe under den. Jeg prøvde å sette fingrene mellom planken og løftet den opp. Den var løs. Den var vanskelig å få opp, men jeg klarte det nesten helt lydløst. Jeg prøvde å se hva det var, men det var ikke så enkelt. Så jeg løftet ut enda en treplanke. Nesten helt lydløst denne gangen også. Jeg så ned. Nå kunne jeg se bedre, det var en grå steintrapp som førte rett ned. Trappen var ikke noe spesielt bratt, men den var så lang, jeg kunne ikke se enden av steintrappen. Det som hadde lyst opp var en fakkel. Den var skrudd fast i veggen, og hadde en trekant skåret inn på håndtaket. Jeg så meg rundt, skulle jeg utforske dette nærmere nå eller imorgen? Nei vi gjør det i dag. Jeg slang bena utenfor kanten og hoppen ned. Da jeg var på beina igjen og hadde reist meg, gikk jeg sakte ned den grå steintrappen. Det var litt nifst med tanke på at jeg ikke viste hvor det førte.

Da jeg hadde gått i trappen i minst 3 minutter, kom jeg til en lang gang med mange fakkler. Hver fakkel hadde samme trekantmerke på seg. Jeg gikk bortover gangen. Det var helt grått og jeg kunne ikke se enden på gangen. Jeg la merke til at  jo lengre jeg gikk innover, jo større ble gangen. Den ble både bredere og høyere. Da jeg omsider hadde gått i kanskje 7 minutter, kom jeg til noe jeg alldri ville trodd...

Det var den største mest praktfulle og nydligste døren jeg noen gang hadde sett. Døren var rød! Og det var pent utskåret en dør inni en dør inni en dør, men helt innerst i den innerste døren var det ikke en dør, men et lite hjerte. Inne i hjerte var det skåret inn en trekant. Og under trekanten sto det: Døren til ditt hjerte. Det var det nydeligste jeg noen gang hadde lest. Men plutselig oppdaget jeg at døren ikke hadde noe håndtak. Jeg studere hele døren, men fant ingen. Helt helt helt nederst på døren sto det også noe. Jeg bøyde meg ned for å lese hva det sto: For å åpne denne dør må du bruke en nøkkel som kunn ditt hjerte kjenner. Jeg tengte meg nøye om... Hva kunne det bety? Det var da jeg forsto det.