"Hvor er den rosa toppen min blitt av, Emily?" Skrek en stemme etter meg. Det var storesøstern min, Kaylie. "Jeg veit ikke" sa jeg ganske uskyldig og forsiktig. Plutselig gikk dørhåndtaket ned og Kaylie gikk rett på meg og begynte å skrike til meg. Vi var alene hjemme denne helgen, så ingen kunne stoppe alt bråket som kom ut av den lille munnen hennes. "Greit, den ligger i skapet mitt!" Sa jeg til slutt. Hun grep tak i toppen, smalt igjen døra og gikk inn på toalettet. Heldigvis, skulle Kaylie snart til byen med kjæresten og Sarah kom over til meg. "Emily, vi skulle ikke ha dratt på Stockholmsfestivalen?" Sa Sarah. "Sverige? Nå? Alene?" Svarte jeg, litt beskmret. "Ja, ja og ja! Det blir konserter i hele kveld, og vi bruker bare bankkortet mitt" svarte Sarah. Jeg hadde aldri dratt så langt før, alene. Jeg er jo bare 15 år gammel, og jeg ville aldri fått lov av foreldrene mine heller. "Mamma lar meg aldri livet dra dit" sa jeg bestemt. "Drit i dem, vi er tilbake tidlig i morgen de merker ingenting!" Svarte Sarah igjen. Etter en stund med nøling, sa jeg ja. Jeg var veldig beskymret, men etter en time var vi allerede på vei. "Dette blir super gøy! Broren min, kjenner noen som skal opptre ..og om vi er heldige kanskje vi møter dem" sa Sarah. "Hæ? Skal vi møte noen?" "Selvfølgelig, eller vi må jo prøve! De er ett år eldre, svenske gutter!" Nå var jeg litt redd, jeg var ikke den typen til å henge rundt med gutter og flørte osv. Sarah var ulik meg, hun hadde liksom dreisen på gutter ogsånt. "Vi et fremme!" Skrek Sarah. Da vi kom inn på konsertplassen var det masse folk der, og helt plutselig fikk vi høre masse jenter hyle og Sarah fikk øye på broren sin. Broren til Sarah gikk etter 4 gutter, han tok tak i Sarah og Sarah i meg. Vi ble dratt med bak scenen. "Halla, dere kom jo!" Sa broren til Sarah. "Ja, Eric ..det var ikke så komplisert" svarte Sarah. "Ja, dette er de jeg snakket om. De kaller seg The fooo, jeg møtte de da jeg studerte i Stockholm. Sa Eric. "Dette er Felix, Oscar, Ogge og Omar. "Heisann" sa alle i kor, med sin svenske aksang.
Blikket mitt festet seg spesiellt til han som het felix. Wow, han var perfekt med det gyldne håret og den vesle røde capsen han hadde på hodet. Jeg hadde aldri sett slik på en gutt før, da han pratet ble alt oppi hodet mitt vridd til en drøm selv om jeg nesten ikke forsto no av det han sa. Han snakket svensk, hadde aldri forstått med på det språket egentlig.
