The Fooo ~ It's Not Love Without Lies

Hemmelig talent

"Du må love å ikke forstyrre," sa Oscar på vei bort til studioet. Jeg kunne ikke love noen ting. Når jeg var liten så drømte jeg om å stå i er studio og spille inn sanger. Den drømmen ble knust da blandt annet Torina sa at jeg ikke kunne synge. Mamma sa jeg ikke kunne synge. Pappa sa jeg ikke kunne synge. Omar sa jeg ikke kunne synge. Alle sa at det var Omar som var den musikalske i familien. Jeg endte opp med å drive med sminke. Alt det her fortalte jeg Oscar. Han forstod meg. "Du vet, vi leter etter en som kan prøve ut den nye sangen vi skal spille. Fordi vi skal synge duett med en annen artist, og noen må få låten på riktig vei. Kanskje du kan gjøre det?" spurte han og la armen rundt meg. Jeg nikket og ble super glad for at han sa det.

"Miranda skal være prøve-jenta," sa Oscar sa han kom inn i studio. En mann møtte oss når vi kom inn. Han het Patrick. Han var høy og hadde mørkt hår og brune øyne. Kroppen hans var ganske muskeløs, så det gjaldt å ikke tulle med han. "Hei Miranda," sa han og håndhilste på meg. "Kan du synge?" spurte han og satt seg ned ved alle knappene. "Det er mange som har sagt at jeg ikke kan det, men vi finner ut om det er sant nå, ikke sant?" spurte jeg. Jeg var livredd for at jeg låt helt forferdelig. "Ok, her er teksten, så bare sitt her med meg nå, og hør på at Oscar synger," sa han og hentet en stol til meg. Jeg satt meg ned og ventet på at det skulle starte. "Klart, Oscar!" sa Patrick og viste han en tommel opp. Sangen startet og Oscar begynte å synge. Jeg fulgte med i teksten, som handlet om kjærlighet ved første blikk. Oscar så på meg mens han sang. Da han var ferdig klappet jeg og fikk beskjed av Patrick å gå inn.

"Ta på deg disse," sa Oscar og ga meg et headsett. De var store og blå, og vi kunne høre hverandre med det. "Hører du meg?"

spurte Oscar og så på meg. "Ja," lo jeg og ga han en stor klem. "Tusen takk for at jeg får lov til dette," sa jeg og smilte. Han ga meg et kjapt kyss på munnen før han gjorde seg klar. "Klart!" ropte Patrick og viste tommelen igjen. Musikken startet og Oscar begynte å synge igjen. Stemmen hans var vidunderlig å høre på. Jeg kunne ha hørt på den hele dagen. Oscar så på meg som et hint til at det snart var min tur. Jeg åpnet munnen og lukket igjen øynene. Jeg gjorde så godt jeg kunne, og håpet det var nok. Da vi skulle synge på refrenget, sang ikke Oscar. Jeg åpnet øynene og sluttet. "Oscar, du skal synge," sa jeg og så på han. Han sto bare å stirret på meg. "Var det så forferdelig?" spurte jeg og sukket. Jeg hadde mislyktes nok engang. Alle hadde rett, jeg kunne ikke synge. "Nei, Miranda. Det er det vakreste jeg har hørt," sa Patrick.