Det er greit

880 46 2
                                    

"Herregud," sa Oscar før han løp ut av rommet. "Oscar, vent!" ropte jeg etter han og løp til døren. Jeg fikk nesten ikke puste. Hjertet mitt var like før stoppet. Alt var Felix sin feil. "Hva feiler det deg Felix? Nå har jeg mistet kjærsten min på grunn av deg!" skrek jeg til han før jeg løp ut av rommet mitt. Alt jeg var målrettet på var å finne Oscar. Han hadde blitt veldig såret uten å vite hva som skjedde.

"Oscar, der er du," sa jeg og løp bort til Oscar. Han satt ved bassenget og viftet med bena ute i det blå vannet. "Du, det er ikke sånn det så ut som," sa jeg til han og la hånda mi på skulderen hans. Han snudde seg og så på meg. "Hvordan er det da?" spurte han og ristet av hånden min. "Han kysset meg, Oscar. Jeg sa at jeg ikke ville, men han gjorde det," sa jeg og slikket meg rundt munnen. Jeg hadde fortsatt masse av krem i hele ansiktet. Det var forstålig hvis han trodde på Felix i stede for meg, for de hadde vært venner siden de var fire-fem år.

"Det er greit, Miranda. Felix er sånn, og jeg vet at han liker deg. Bare du ikke går rundt å kysser på han og sånt er det greit," sa Oscar og kysset meg. "Du har litt krem der," sa jeg og pekte på nesen hans. Jeg lente meg frem og kysset den for at kremen skulle forsvinne. "Oscar, der er du!" ropte en stemme. Vi begge snudde oss. Der sto Torina.

The Fooo ~ It's Not Love Without LiesUnde poveștirile trăiesc. Descoperă acum