Berg-Og-Dalbane

891 36 2
                                    

Livet er som en Berg-og-dalbane. Det går opp og det går ned. Når alt var fantastisk og livet var supert, så visste man at det gikk ned igjen vært øyeblikk. Ting som var så verdifulle at det ikke fantes en pris for det og man ville gjøre alt for det, de går vekk.Ingenting blir perfekt igjen - før det plutselig går oppover.

Jeg kjente tårene begynte å renne. Fingeren min gled lett på huden for å få fjernet de. Oscar kunne ikke slå opp, jeg var for glad i han. Fort reiste jeg meg og åpnet døren. Jeg gikk inn. Både Oscar og Felix snudde seg mot meg. "Hvis det er det du vil," sa jeg og gikk videre mot trappen. Øynene mine var helt røde og ømme etter å ha grått. "Takk, Felix," sa jeg. Jeg gikk opp trappen og opp på rommet mitt. Der falt jeg helt sammen i tårer.

"Jeg er lei for det," Felix hadde kommet inn på rommet mitt. Han var som en flue. Overalt og irriterendes. "For at du ødela livet mitt?" spurte jeg ironsik og ble veldig irritert. Jeg så at tårene hans begynte å renne. Han skjønte at det var hans feil. Det var jeg veldig takknemlig for. "Jeg vet ikke hva jeg kan gjøre for å gjøre det godt igjen," sa han og viftet rundt med armene. Jeg tok tak i dem begge to for å roe dem ned, så lente jeg meg mot han for å gi han en klem. "Jeg trenger ikke noe mer," sa jeg og klemte han lenge.

The Fooo ~ It's Not Love Without LiesDove le storie prendono vita. Scoprilo ora