Han følte det samme, men...

861 38 1
                                    

Felix kunne like godt være den rette for meg. Kanskje det var han jeg likte mest? Oscar droppet meg jo bare, og det hinderet ikke meg i å gå videre. "Jeg trenger deg," sa Felix og klemte meg enda lenger. Jeg trengte han også. Jeg følte meg litt slem mot Oscar som bare gikk videre rett etter han hadde slått opp. "Felix, jeg liker deg," sa jeg og lente meg tilbake fra klemmen. Han så meg rett inn i øynene. De var så blanke. "Miranda, vil du virkelig gjøre dette mot Oscar?" spurte han. Jeg nølte litt før jeg svarte ja. Jeg lente meg mot han for å kysse han. "Nei," sa han og reiste seg opp. Det var et forvirret uttrykk i ansiktet mitt. "Du sa du trengte meg," sa jeg og følte meg flau. "Ja, men jeg vil ikke at du skal bruke meg for å komme over Oscar," sa han og åpnet døren. Jeg ba han om å ikke gå. Tanken på å miste begge to var helt forferdelig og ubeskrivelig.

"Bra jobba." Jeg fikk en telefon fra Alaska som ville gratulere meg med dramaet. Det var jeg ikke fornøyd med. "Alt er ødelagt," sa jeg og slo i sengen min. "De kommer aldri til å prate med meg igjen," sa jeg og kjente tårene bare rente nedover hele ansiktet. "Miranda, kan vi prate?" Oscar sto i døren

The Fooo ~ It's Not Love Without LiesWhere stories live. Discover now