find your way

gutten i den blå skjorten

Andre januar

søndag

Kl: 09.05

«slutt, honey» sier jeg mens jeg prøver å få munnen hennes vekk fra fjeset mitt. Jeg satte meg opp og så meg litt rundt. Jeg sitter i en eller annen liten rom...sant det..vi flytta igjen. Jeg må ha sovnet inni i walk in closeten, på grunn av det er her jeg våknet med de samme klærne jeg hadde på i går.

Jeg gikk ut i rommet for å finne esken med noen av klærne jeg la igjen. Men det var ingenting der. Hvor la jeg den esken nå da?.. jeg går ut og går mot kjøkkenet. Jeg ser at mamma setter noen av kjøkken sakene på plass og jeg ser en del esker. Hun legger merker til meg og setter ned glasset hun holdt, og ga meg et lite smil. «god morgen vennen, fikk du sovet litt i natt» spurte hun meg. «joa fikk meg masse av søvn jeg» mumlet jeg tilbake. Mamma åpnet munnen for å si noe, men før hun kunne avbrøt jeg henne. Jeg orker ikke all snakke om at pappa trenger at vi er støttende. «jeg ser at flytte folka har kommet med sakene våre, er det noe igjen så jeg kan bære sakene inn?» hun ser på meg, med et hint av tristhet, Gud som jeg ønsket hun ikke gjorde det, men så tok hun opp glasset igjen og snudde seg for å sette det inn i en av skapene. «ja jeg tror det er et par esker igjen» sier hun etter en stund. Jeg bare står der for to sekunder og ser på mamma puttet resten av glassene på plass, jeg vurderer å si noe. Kanskje jeg bør si no. Det er jo ikke hennes feil at vi må flytte 24/7. men så bare går jeg til ytterdøra og ser en eske der. Fantastisk der er jo eska mi også. Men jeg bare lar den være og går ut i stedet. Jeg ser en stor laste bil med et par esker ved siden av. Pappa står der og signer et par ark for en gammel fyr med skjegg. Jeg går mot dem men til jeg har kommet fram har allerede mannen satt seg inn i laste bilen og kjørt sin vei. Pappa snur seg og for på seg et smil med engang. «Hei El, fått deg litt søvn» jeg ser på han for to sekunder og vurder å ikke svaret ham. Men så vet jeg at han gjør dette bare for oss. Kanskje jeg bare skal la det gå. Jeg setter på et lite smil og svarer «ja, jeg sov som en stein i natt» pappa smilte enda bredere etter at jeg svarte. «Så flott da» sa han muntert og tar opp to esker. «gidder du å ta med de to siste?» spør han mens han begynner å gå opp mot leiligheten. «sure svarte jeg og bare så etter han. Han hadde bare på seg en simpel svart t-skjorte, og noen blået kne shorts med joggesko. Hvis man hadde sett han bare gå rundt sånn hadde man aldri tenkt seg at han var en seriøs business man. Han åpner døra og Honey kommer løpene bort til meg, jeg setter meg på knærne og klør henne bak ørene. Halen hennes beveger seg fra høyre til venstre. «et tegn på at du er glad, er du glad vennen, ja det er du. Hvem er den gladeste hunden i verden det er du vettu» sier jeg med en babystemme og setter pannen hennes mot min. jeg er så glad i deg, håper du vet det. Jeg ser den inn i øyene og jeg kan sverge på at den hørte tankene mine. Jeg klappet den en siste gang «vi bør vel ta med oss disse eskene inn før de lurer på hvor vi er» sier jeg mens jeg tar opp den ene esken. Honey blir for begeistret og hopper opp på meg. Esken faller og alle tingene som var i den falt ut. «honey» ropte jeg, «du vet at da jeg mente at vi må få dem inn, så mente jeg at jeg skulle bære dem inn?!» honey bare så opp mot meg og satte hodet på skrå som om hun ikke forsto noe av det jeg sa. Jeg bare satte henda mine på hoftene og sukket. «jeg kan visst ikke være sint på deg» jeg satte meg ned igjen og begynte å sette tingene i eska igjen til jeg hørte noen med en dyp stemme «hei kompis, hva heter du» jeg så opp og så en ung gutt, kanskje på min alder snakke med hunden min. jeg la ikke engang merke til at hun forsvant. gutten hadde skitten blondt hår og hadde på seg en mørke blå t skjorte, han hadde på seg en mørke grønn shorts og et par svarte joggesko. Han så litt svett ut som om han hadde vært på en joggetur. Han var ikke så tynn men han var veltrent. Jeg la ikke merke til at jeg stirret på ham engang før han kremtet og kom bort til meg med honey rundt beina. «Er hunden din» spurte han med et undertrykt smil rundt munnen. «hæ..nei. vent jo ehe . jeg mente joa, hennes navn er honey» stammet jeg frem mens jeg klumsete kom meg opp. Han prøvde å ikke smile, men greide det ikke, det så ut som hans studerte meg så jeg rettet klumsete på skjorta mi. Faen asz jeg har på meg den svarte stygge genseren min. jeg så opp igjen men han var allerede opptatt med honey igjen. «Gud som jeg elsker hunder.»sa han med en baby stemme som man bruker for å snakke med hunder.omg han er så søt, ikke dum deg ut «ja hun er ganske kul hun.» sa jeg virkelig det høyt??? Ja hun er ganske kul???!!! Hva feiler det deg El. Han så mot eskene jeg hadde gjort klart for å ta med meg inn. «Flyttet dere inn nettopp» spurte han mens sto opp igjen. Ehem ja, det gjorde vi, flyttet inn i går kveld» stammet jeg fram. Pappa kom til balkongen ropte «El kommer du opp eller». Vi begge ser opp mot ham. «ja jeg er oppe snart» roper jeg tilbake. «Sorry det var faren min» sa jeg mens jeg setter håret mitt bak øret mitt. «ingen problem, jeg bør komme meg videre, uansett velkommen til nabolaget» «takk» svarte jeg med et lite smil. Han gir meg et siste smil og begynner å løpe mot eneboligene. Jeg ser etter ham med et smil før jeg tar opp eskene og begynner å gå mot døra. Faen ass El, jeg glemte å spørre hva han het jo.