find your way

prøv for han

Andre januar

12.34

Søndag

jeg setter desken min på plass. Og ser meg litt rundt. Det ser endelig ut som et rom. Senga mi ligger rett ovenfor døra, desken ligger ved siden av senga mi med en liten lampe. Over desken så hang jeg en tavle der jeg kan henge alle de viktige tingene mine, og bildene mine. På bordet la jeg tegne boka mi og skrive sakene mine. Jeg har ennå ikke funnet gardiner til vinduet. Kanskje jeg skal matche den med sengetøyet? Jeg klør meg litt på haka og blir enig med meg selv. Det blir visst lyse blå gardiner. Jeg ser ned på eskene som er igjen. Jeg må ennå sette klærne i skapet, men så ser jeg speilet jeg hadde tenkt til å henge opp. Jeg tar den opp fra eska og ser meg rundt i rommet. Hvor kan jeg henge den mon tro? Ved side av skapet ser ut som det perfekte stedet.

Jeg satte den ned og studerte meg selv. Jeg ser på øynene mine som er like blå som faren min sine, og de fyldige leppene som mamma har. Jeg ser skikkelig blek ut selv om jeg har oliven farget hud. jeg har visst fått poser under øyene. Det gir vel mening etter de søvnløse nettene. Jeg fokuserer heller på klærne mine, jeg har på en mørke blå hettegenser og et par shorts. «Gud El, du har virkelig stil» hvisker jeg til meg selv med et hint av sarkasme. Jeg ser på det brune lange bølgete håret mitt. Jeg har ikke børstet det på flere dager. Det ser skikkelig rufsete ut, jeg orker ikke å fikse på det nå. Jeg setter håret mitt i en dott og skulle til å snu meg når jeg legger merke til mamma. «oh shit, mamma!», skvetter jeg «du kunne ha banket på» hun har armene sine krysset over brystet, jeg ser at hun undertrykte et smil. «vel det ville ha tatt vekk moroa» sier hun mens hun ser litt rundt i rommet, og setter seg på senga mi. «du har visst gjort det veldig fint her.» sier hun imponert. Jeg ser litt på henne, jeg har blitt fortalt at jeg ligner på moren min unntatt øynene, det har jeg fått av far. Men jeg kan ikke se det. «vel jeg prøvde, men det kan hende at det er unødvendig siden vi sikkert flytter om noen måneder igjen.» mumler jeg mens jeg tar opp en av eskene full av klærne og legger den i walk in closeten. Mamma blir seriøs og ser på meg en stund før hun sier no. «du vet at faren din prøver så godt han kan, dessuten så sa han at vi skal bli her lenge denne gangen.» jeg smiler for meg selv og tar opp en av skjortene og henger den opp. «og det har jeg aldri hørt før?» mamma står opp fra senga og kommer nærmere og ser på meg. «vennen jeg vet dette er hardt, i tillegg til alt annet som foregår, men kan du ikke prøve for han?» spør hun med tristhet i stemmen. Jeg ser opp på henne. Det er alt jeg har gjort. Alt jeg gjør er for ham. men for engangs skyld så vil jeg ha det litt stabilt, er det for mye å spørre om. I stedet bytter jeg temaet. «når for vi svar på testene?» hun kommer inn i skapet og begynner å hjelpe meg. «det vet jeg ennå ikke, men snart» jeg slutter å henge klærne, og hun legger merke til det. Hun setter fra seg den svarte buksa hun holdt og tar henda mine i hennes i stedet. «jeg vet dette er hardt, men uansett hva vi for vite må du vite at det finnes andre måter okei? Alle er forskjellige det vettu ikke sant?» jeg vet kanskje det, men det suger fortsatt. Hvorfor kan jeg ikke bare være normal? Hvorfor må jeg være så annerledes? Jeg vil bare greie hva normale folk greier! Jeg nikker og begynner å ta opp klærne mine igjen. «vel jeg må sette tingene på plass i stua, så hvis du trenger noe så vet du hvor jeg er» sier hun siden hun la merke til at jeg ikke ville snakke mer. Jeg nikker igjen, og med det dro hun ut av rommet og lukket døra bak seg. Og med tårer i øynene så satte jeg resten av klærne på plass.

Så en ny del kom ut i dag lol. Jeg vet ikke om dere kommer til å like det. Og jeg vet de første delene er kjedelige og det er sikkert mange ting dere setter spørsmåltegn på, som hva testen handlet om. Men hvis dere fortsetter denne reisen med meg så vil dere finne ut av det. Takk for å lese denne delen. Love ya.