find your way

jeg vet du liker han

24 januar

Mandag

Kl 8:15

Jeg går mot klasserommet og ser Jeremy sitte bakerst i klasse rommet som vanlig, jeg kan ikke la være å smile. De siste ukene har vi vært mer sammen. Hver dag etter at han henter Lizzie fra barnehagen pleier vi å møtes i parken. Og snakker om alt og ingenting. Jeg har fått blikk her og der fra folk. Men jo mer jeg er med Jeremy jo mer selvtillit for jeg, så jeg bryr meg ikke like mye som før. Jeg setter meg ved siden av han som vanlig og han smiler til meg. «hei solstråle» han begynte å si det etter forrige mandag på grunn av at jeg var så gretten etter å ha fått så lite søvn. Jeg ble irritert over navnet så han begynte bare å si det mer, men jeg har begynt å like det. «hei» smiler jeg mot ham. «du er klar over at folk stirrer ikke sant» sier han plutselig. Jeg ser meg rundt og ganske riktig så stirrer folk. «ja, også?» sier jeg mens jeg retter på den lyse blå t shirta mi. Han ser litt overasket på meg og setter hendene sine på bordet. «Jeg kunne sverge på at for noen uker tilbake ville du ha gjort hva som helst for å ikke få oppmerksomhet. Du er ganske sjenert vettu» sier han med det rampete smilet sitt om munnen. Han har rett jeg pleide å gjøre hva som helst for å ikke få oppmerksomhet, men når jeg er med Jeremy bryr jeg meg ikke. «vel folk forandrer seg, ikke sant» sier jeg selvsikkert. Han ser imponert på meg og svarer. «de gjør vel det.» og før vi kunne fortsette samtalen kom mr Jackson inn og begynner å snakke om noe vi har i engelsk.

Vi går ut av klasserommet og går mot skapet mitt. Og Soph og Jess står der allerede og de ser ikke så blide ut. «vennene dine liker meg ikke» hvisker Jeremy til meg. «jeg vet, det har noe med at du ikke sier folk imot når de beskylder deg for det du vet, hvorfor forteller du dem ikke bare sannheten?» hvisker jeg tilbake. Han stopper opp og snur seg, men før han drar sier han med et rampete smil om munnen. «hva er så morsomt med det.» gud som jeg skulle ønske han bare fortalte folk som det var.jeg himler med øynene og kommer fram til skapet og ignorerte blikket fra vennene mine. «du El, jeg tror vi fortalte deg at han er farlig» sier Soph litt irritert. Jeg himler med øynene og legger inn engelsk boka i skapet mitt. «Du Soph, jeg trodde jeg fortalte deg at det hele var et rykte» sier jeg med samme tone. «men hvordan kan du stole på det han sier, liksom tror du ikke han ville ha sagt til folk at det hele var fake» sier Jess bekymret. Jeg tar ut naturfagsboka mi og begynner å gå. «jeg så det på ham okay Jess, Han kunne umulig ha løyet» jeg skjenner på meg at jeg begynner å bli litt små irritert. Jentene følger etter meg. «vel du har skjent fyren i mindre enn en måned hvordan kan du stole på ham?» jeg kan høre på Soph at hun er irritert nå mens Jess ser bare bekymret ut. De to er helt ulike litt rart at de er bestevenner, men de passer fortsatt perfekt. «vel guess what Soph jeg har skjent dere i mindre enn en måned også, men jeg stoler på dere også gjør jeg ikke» sier jeg bare mens jeg går inn i klasserommet med dem bak meg. «vel det er en forskjell tho» sier Jess. Mens Soph og Jess setter seg foran meg mens jeg sitter bak dem som vanlig. Jeg himler med øynene igjen. «oja hva er forskjellen» sier jeg. «Vi har ikke et rykte på oss der vi har brent ned et hus» fortsetter Soph og med det snur jentene seg. Jeg skulle til å svare men hadde ikke noe å si. Jeg vet at han ikke er den perfekte gutten men hvem er, jeg vet at han ikke har gjort det folk sier om ham. og det er bare det som har noe å si ikke sant? jeg stoler på ham.

Kl 11:30

jentene og jeg snakket ikke om den saken lenger, jeg likte disse jentene og det siste jeg ville var å miste dem, når jeg endelig føler at jeg har noen.

Vi gikk mot kantina og jeg så Jeremy og vennene hans der, Nate og Ty. Jeg har snakket med dem et par ganger de virker snille så jeg forstår ikke hvorfor alle er så redd for dem. Soph ser hvem jeg stirrer på. «å nei du, vi skal ikke la deg være med ham jo mindre vi ser ham gjøre det motsatte av det vi har sett.» hun drar meg bort over til kantina før jeg engang for sagt hei til ham. «du vet han ikke har gjort noe som helst mot andre, så jeg forstår virkelig ikke hvorfor dere har så mye imot ham.» mumler jeg. Jeg visste ikke engang om de hørte meg men det gjorde de visst på grunn av Soph svarte meg. «du er klar over at jeg har gått i samme klasse som han siden vi var seks. Og ja han var ganske snill og grei, men etter at moren hans dødet...» wait what» avbryter jeg henne. hun ser på meg. «vel du vet når moren hans dødet??» og når jeg ikke svarer forstår hun at jeg ikke hadde noe anelse. «vel man skulle ha trodd at det kom opp etter at dere har snakket så mye sammen.» «det har ikke, hva skjedde med moren?» spør jeg og ignorer kommentaren hennes. «vel jeg er ikke egentlig sikker, men hun dødet når vi var rundt elleve, og etter det har han fått enorme sinneproblemer, liksom han ble sint på hver minste ting. Men han har roet seg i de siste årene, men det betyr ikke at han er en bedre fyr» avslutter Jess i stedet. Jeg ser sjokkert ut og ser fra den ene til den andre for å være sikker på hva jeg hørte. Men så tar jeg meg sammen og kremter. «vel folk forandrer seg som du sa selv.» sier jeg mens jeg flytter håret mitt bak øret. «El, han har vært gjennom dritt ja, men jeg har skjent ham siden vi var små. Han fyren er no good» sier Soph bestemt. «vel du vet..» Jess avbryter meg og sier «look Soph hun kommer ikke til å bytte mening om han, og dessuten who knows kanskje han har forandret seg» sier hun. Jeg har lagt merke til en ting Jess hater krangel. Og det så ut som om hun prøvde å stoppe oss fra å havne i en krangel. «okay hva med dette, hvis han gjør noe som gjør noe som beviser det motsatte av det jeg vet om, så skal jeg gi fyren en sjanse» hun rekker fram hånda. «vent en sjanse for hva da?» spør jeg litt forvirret. Soph himler med øynene sine og sier «han er kjekk og jeg vet du liker ham» sier hun som om det var åpenbart. «vent nå litt jeg vil da ikke bli sammen med fyren, jeg vil bare at folk skal slutte å si ting om ham som ikke er sanne.» men når jeg sier det rødmer jeg litt. Soph små smiler av det og sier. «Ja vel hva enn du sier» jeg ignorerer det og tar henne i hånden. «greit» sier jeg litt glad.

Ser ut som El må overbevise Soph at Jeremy og gutta ikke er så ille som folk sier han er.