find your way

evnen til å gjøre alle glade

Februar

Onsdag

kl 16:15

jeg tar på meg skoene for å gå ut og møte Jeremy. Så tar jeg nøklene mine for å gå ut, men før jeg engang for åpne døra kommer faren min. «oh hei» sier han uten å se opp fra mobilen, og tar av seg skoene. Honey hopper på ham. «jaja, Honey jeg har ikke tid til dette» sier han litt fjernt. Agh han gjør jeg så sint. «hvorfor er du tydelig hjemme?» spør jeg litt uinteressert mens jeg tar på båndet på Honey. «jeg måtte hente et par ting» hører jeg ham si fra stua. «oh, vel jeg går ut, så kan du låse døra?» spør jeg mens jeg titter inn i stua. «jaja, det går fint» han vifter på hånda for å si at jeg bare skal gå. jeg himler med øynene og går ut. «Honey kom da jenta mi» hun ser tilbake til pappa for å se om han kommer for å si hade. «jenta mi, det er ikke vits, det lærte jeg for lenge siden» sier jeg litt trist og klapper henne på hodet og går ut. Honey labber litt trist etter meg.

«Se hvem som har kommet» sier Jeremy med sitt rampete smil om munnen. Han sitter på benken vi pleier å sitte vanligvis. Han har på seg en svart Adidas hettegenser, han har trekket for hetta. med svarte jeans. Og putta henda sine i lomma. Jeg ler. «hei, det er første gang jeg har kommet etter dere så ikke snakk» tuller jeg litt. Lizzie kommer løpene bot til meg. I dag har hun håret i en strikk, hun har på en rosa skjorte og en rosa shorts, med noen lilla regnsko...jeg har aldri forstått det, ettersom det ikke regner. «hei vennen» sier jeg glad og bærer henne. Og går bort til Jeremy. «hva skjer med Honey.» spør Jeremy litt nysgjerrig etter som hun ikke løp bort til ham som vanlig. Jeg snur meg mot Honey og ser at hun bare la seg ved siden av oss. Jeg satte ned Lizzie og setter meg på huk. «faren min skjedde» sier jeg bittert for å svaret på spørsmålet hans. «hva gjorde han» spør Jeremy, han vet om pappa. Og alt han gjør. Jeg klappet Honey litt trist før jeg svarte. «han kom tydelig hjem, det var for jobb greier. Fyren så ikke opp fra mobilen engang.» sier jeg bittert. Jeremy sier ikke noe. Han bare lytter. «liksom jeg er ikke sikker på om han engang vet at han har en datter.» fortsetter jeg mens jeg klør Honey bak øret. «vel jeg vet han kan være dritt, men han gjør bare jobben sin» sier Jeremy litt forsiktig. «jeg vet, men liksom skulle ønske at han visste at han har en datter liksom.» sukker jeg og setter meg ved siden av Jeremy. «jeg vet» Jeremy klemmer meg for å vise at han er der. Plutselig går Lizzie ned fra bordet og går bort til Honey. «hei Honey vil du leke med meg? Vi kan bare løpe rundt om du vil» sier hun når hun setter seg på knærne og klapper henne forsiktig. Lizzie er så liten at Honey er større enn henne. så de ser veldig søte ut. Honey ser litt trist opp mot henne. «pliiiss» sier Lizzie med de grønne øynene hennes, og man kan aldri si nei til. Og det ser ut som Honey også forstår at det ikke går ann å si nei til Lizzie. Så hun står opp på sine fire labb og ser bort mot Lizzie og slikker henne på fjeset. «YAAA, JEG ER SÅ GLAD I DEG» ler hun og gir Honey en stor klem. Honey ser ut til å være i bedre humør allerede, hun bjeffer glad og halen hennes beveger seg fra side il side. Og ser opp mot meg. Og jeg kunne sverge hvis Honey kunne snakke ville hun sagt. «Lizzie er en engel» på grunn av det er det hun er. Og plutselig løper begge mot lekeplassen. Jeg ser litt imponert på Lizzie helt til jeg hørte en liten latter fra siden. «hun har det» sier Jeremy bare når han legger merke til hvordan jeg ser på Lizzie. «har hva da» spør jeg nysgjerrig. «evnen til å gjøre alle glade» sier han bare med et smil mens han ser bort på Lizzie. Jeg smiler litt av det. «det tror jeg på» sier jeg og lener meg mot bordet.

Dette kapittelet ble kort, sorry lol. I hope you guys still enjoy it tho.