Futhure [norwegian]

Kapittel 2

Det banket hard på hotelldøra og en høy, maskulin, mørk mann kom trampende inn i rommet. Med en parafinlampe i den ene hånden og en dolk i den andre hånden. Han kom kjappere og kjappere mot oss. Fort som F reiste vi oss opp av senga og rygget. Fortere og fortere. Mannen kastet lampa i golvet. Det ble bekmørt. Melissa dyttet til mannen og vi spurta ut hotelldøra.

"Stygge unger!" hørte vi mannen rope mens han kom trampende etter oss. klokka hadde passert godt over tolv og de fleste på hotellet sov.

Jeg merket jeg gikk tom for krefter og sank sammen på gulvet. Mannen stelte seg over meg og med ett stort smil om munnen løftet han dolken. Han skulle til å kaste dolken. Jeg fikk panikk. klarte ikke bevege meg. Bare lå der å ventet på at jeg skulle dø, men tydelig var det ikke jeg...

Melissa hadde snudd seg og oppfattet det som skjedde. Hun bykstet framover, tok dolken og stapper den i ryggen til mannen. Melissa gispet. Jack måpet.

"Har jeg...?" Begynte hun.

...om du har!" fortsatte Jack applauderende. Jack så ned på meg, nesten litt frustrert og mens han løftet meg opp sa han:

"Vi må komme oss vekk herifra! og det forterre enn svint. Ingen må vekke mistanke! De kan ikke få vite att det var vi som drepte fyrst Munckleer! De kommer til å halshugge oss om vi ikke kommer tilbake til vår egen tid!"

Om det var noen jeg kjente som kunne det å rømme, så var det Jack. Etter å ha rømt fra ungdomsfengselet 2 ganger da han var 15, og ha rømt fra fangenskap av Engelskmennene på Waterloo i 1815 er han blitt ekspert.

"Først..." begynner han.

"Først må vi finne tidsmaskinen!"

Tips til hva som kan skje mottas med takk. Sorry for korte kapitler, men litt vanskelig å skrive mens man sitter å mater en liten baby😉

Keep reading ❤️