• I rather die, without you •

Frykten av å møte blikket hans

To måneder senere hadde jeg, Amara, Hazel og Norah endelig ankommet vår drømmedestinasjon Seoul. At alle fire fikk lov til å dra, var bare et under i seg selv.
Luften var fuktig, og lyden av gale turister fylte atmosfæren.
Det var så innmarri varmt, selv om det var midt på vinteren der.
Vi bestilte hver vår boble te med mango- og lime smak, og satt på Taxien til hotellet vårt i Busan. Vi skulle overnatte der fra Fredag til Søndag, og deretter dra til vår virkelige leilighet i Seoul.
Dessuten var det godt å bare ta det rolig i starten, og bare kunne se noen av de tingene Sør-Korea hadde å by på.

Hotellet vårt i Busan var himmelsk. Det var hundre ganger bedre enn det jeg hadde forventet, og det var veldig høyt. Jeg måtte se rett opp til værs for å se toppen av det.
Vi besøkte en nydelig fjellby, og studerte mange av de vakre stedene vi kunne finne. På slutten av dagen gikk vi til en restaurant og bestilte oss en porsjon Kimchi hver. Jeg og Hazel, som visste mye om maten, og litt om kulturen i Sør-Korea, syntes dette var en herlig opplevelse.

Kimchien var en rødfargede blanding  av ulike grønnsaker og kål, med sjømat som duftet likt havet selv.
«Guud i Himalaya, dette var bedre enn forventet!» Utbrøt jeg, før jeg viftet med hendene på grunn av varmen. «Er det chili i dette?» La Norah til. Hun så virkelig stressa ut. Hun var helt rød i toppen stakkar. «Ja, tror det!» Flirte Hazel. Vi andre lo sammen med dem. Amara spurte om å få et glass vann, siden hun nesten var allergisk mot sterke ting. Mentalt altså.

Dagen etterpå dusjet jeg, børstet håret og satt det opp i en høy hestehale. Jeg malte deretter leppene mine røde, og hadde på meg en snekkerkjole.
Jeg delte rom med Hazel, og jeg ville ha hun og de andre med på frokosten. «Hazel! Stå opp da! Klokka er 8!» Ropte jeg og dultet borti henne. Hun lå oppi senga som ei prinsesse selv, som måtte ha skjønnhetssøvnen sin. «Men for faen da! Slutt å være så himla A-menneske!» Flirte hun. Siden hun var så trøtt hadde hun øynene sine igjen. «Kommer du ned etterpå da?» Utbrøt jeg og så på henne med Bambiøyne. «Jada, jeg kommer.» Svarte hun og gjespet høyt.

Jeg trippet ned den lange og runde marmortrappen. Veska mi hoppet opp og ned i den susete farta.
Salen hvor frokostbuffeen var, hadde fabelaktige vegger. Maleri hang så mangt der, og vakre utsmykninger i gull var plassert i taket.
Jeg ble bare stående som et eneste gap. Gud så fint tenkte jeg hele tiden, helt til jeg fikk øye på noe. Det var en gutt som satt ved et bord. «Taehyung!» Ropte jeg uten å tenke på hva jeg en gang holdt på med. Han snudde seg mot meg. «Har jeg ikke sett deg før? Vent..Er ikke du hun pene Averly?!» Spurte han, og reiste seg opp fra bordet. Han gikk langsomt i retningen min. «Emh, det stemmer nok det.» Svarte jeg litt stille.
Jeg ble alltid så nervøs i rundt han, og jeg visste aldri hva jeg skulle si. «Sett deg ned med meg, plis.» Sa han og sendte meg et umotståelig blikk. Han tok hånda mi, og førte meg til bordet hans. «Takk!» Flirte jeg. Ja hva ellers skulle jeg gjøre.

Jeg smilte sjenert, og han spurte om jeg ville ha frisk mango. «Ja, hvis du insisterer!» Svarte jeg med en lett tone.
Vi satt ved bordet som Lady og Landstrykeren, bare at pastaen var byttet ut med ja. Mango, av alle ting.
Jeg visste ikke hva vi holdt på med, men noe spesielt var det.
«Skal vi se en film neste Fredag?» Utbrøt Taehyung nervøst. Øynene hans i mørk sjokolade brente seg inn på netthinnen min.
«Kanskje det? Men det er bursdagen min da, og Hazel har lovet meg noe annet, Så jeg vet ikke om jeg kan.»
Svarte jeg rolig. Jeg fikk litt dårlig samvittighet. Men jeg ville aldri i verden bryte en avtale med Hazel.
Han smilte litt, men så mest lei seg ut. «Å. Jeg skjønner.»
Utbrøt Tae og spiste på mangoen sin. « U at least have my number!» Sa han livlig.
Vi prøvde å gjøre det beste ut av situasjonen, så vi fortsatte å kødde rundt, som vi tydeligvis pleide.