Dette er mitt første verk her og jeg er klar over at det er mange skrive feil overalt. Vis du oppdager en, kan du være så vennlig å si i fra så jeg kan få rettet den opp.
¨¨*¨¨*¨¨*¨¨*¨¨*¨¨*¨¨*¨¨*¨¨*¨¨*¨¨*¨¨*¨¨*¨¨*¨¨*¨¨*¨¨*¨¨*¨¨*¨¨*¨¨*¨¨*¨¨*¨¨*¨¨*¨¨*¨
Småsøsken er hva man mildt sagt kan kalle for «a pain in the ass», og spesielt når det gjelder lillebrødre eller en enkelt lillebror, som kan være mer enn nok.
Kreket til mamma er nemlig en bedreviter i ALT som finnes. Til og med skolearbeidet mitt - eller når jeg og mamma har samtaler med hverandre, noe som han ikke har noen ting med å gjøre - eller vet noe om for den saks skyld.
I tillegg til at han er en så kalt bedreviter, er han en diger hermegås. Uansett hva enn jeg gjør, gjør han det samme. Uansett hva jeg sier, sier den gnomen nøyaktig det samme, bare noen minutter senere. Han sier det litt annerledes sånn at han kan få ta æren av det, mens det var opprinnelig jeg som hadde sagt det først. Irriterende!
Når det kommer til lekser gjør den lille nissen alt i sin makt for å få oppmerksomheten, for at jeg må klare meg selv uten hjelp av noen. Noe man blir vant til, men det er fortsatt like irriterende hver gang dem gjør det.
Det eneste de vesena på to bein er brukenes til er å leke slave og hente ting da man selv ikke gidder, eller gjøre de små oppgavene foreldrene egentlig gir til deg, men du har ikke lyst så du gir den til dem i stedet. Ha, tenk at han er SÅ dum at han faktisk gjør det....
Noe av det verste med lillebrødre er at vi ikke en gang ønsket dem her i verdenen. Foreldrene våre sa bare at vi skulle bli storesøsken og vips noen måneder senere var plageånden i verden og våre liv ble snudd for alltid.
Noe av det beste de vet er å gå oss «stakkars» storesøsken på nervene til det ytterste, og når de oppnår målet sitt for å knekke oss, ender vi opp med å få skylda for hele smørja - selv om det ikke var vår skyld i første omgang.
Det er noe spesielt med såkalte lillebrødre. Selv om det ikke er så rart fordi jeg fortsatt påstår at de ikke er i fra vår verden, men en annen langt her fra. Fordi ene dagen er vi de beste søsknene i verden, mens neste dag derimot kan de være så sure som padder. Vet du hva som skjer da? Jo, vi ender opp med å være de verste søsknene som noen sinne har satt fot på denne jorda.
For eksempel skulle de aldri ha fått lov til å se på barneprogrammet «nysgjerrige Nils». For nå som de har blitt eldre har de «lært» etter han og blitt så nysgjerrig på alt og ingen ting, om det så er privat eller ikke, så sitter de med den utstikkende nesen sin i det av nysgjerrighet.
De, lillebrødrene altså, er gode å ha viss man kjeder seg, fordi da kan man finne på noe med dem, men kun når de er i godt humør, for ellers er det som å ta en bit av en sur sitron.
I tillegg til å være så sure som padder og sitroner, er de lillebrødrene altså, dårlige tapere. Fordi de fleste gangene vinner vi storesøsken i forskjellige spill og ikke de, og da holder de et hat mot oss, som regel resten av dagen eller ønsker omkamp, men taper da også. Selvfølgelig. Da kan det være et godt tips å løpe for livet, så man ikke havner med ei diger kul oppå hodet, merker etter tennene deres oppover armen, eller en stygg blåveis av et slag ett eller annet sted på kroppen.
Selv om vi ikke alltid er så glad eller enige med lillebrøderene våre så er jeg i hvert fall glad for at de kom fra den forskrudde planeten sin da de gjorde og ble i livene våre etter det.
