Hvem er du egentlig?

Oscar Wilde sa en gang "Be yourself; everyone else is already taken". Gjennom livet ditt vil du høre tusenvis av ganger at du skal være deg selv og at det er din identitet som former hvem du virkelig er. Men hvem er du? I teksten "Hvem er du egentlig?" skriver (Christin, 2012) at noen ganger må vi tenke oss godt om å virkelig tenke oss gjennom om hvem vi er. Men hvordan vet man hvem man er? Hva er min identitet?

Skap deg selv, ikke la andre bestemme
Identitet er ikke et objekt eller en tanke, det er en følelse, en levemåte, en definerende faktor om hvem du er. Det blir sagt at livet ikke handler om å finne identiteten sin, men heller å skape identiteten sin. Christin skrev i artikkelen sin at «livet er som et puslespill» (Christin, 2012), og ja det er det. Men når du skal forme din identitet så er det ikke et ferdig puslespill der ute, du må skape ditt eget puslespill ut ifra slik du ønsker å være. Ikke vær som alle andre, vær deg selv. Akkurat som i sitatet jeg startet teksten med, vær deg selv fordi alle andre er tatt. Mange argumenterer for at det ikke er du selv som former din identitet, men jeg mener det ikke stemmer. Andre kan påvirke hvordan du interesser og hvordan du oppfører deg, men de kan ikke forme hvem du er inne i hjertet ditt. Fordi det er ingen andre som vet hvem du er hvis du skjuler det, og det er bare du som virkelig vet hvem du ønsker å være.

Alle har sin obskure versjon av seg selv
I en verden fylt av komplekse standarder og forventninger fra alle rundt oss, så blir vi tvunget til å skape karakterer av oss selv for å passe inn. Er det uetisk å lyve om hvem man er? Alle har en oppførsel rundt middagsbordet, en annen når du er på byen med gutta, en når du skal i jobbintervju og til slutt så har du en når du er helt alene. Hvordan disse karakterene skal være er det du som bestemmer og det er bare du som vet at dette ikke er den ekte deg. Ingen er perfekte og veldig ofte bryter folk ut av disse forventningene og tabber seg ut. Selv har jeg opplevd at en lærer som virket super rolig og snill, har brutt ut av karakter og skreket av dypeste delen av lungene med et blodrødt ansikt, klar for å gjøre klasserommet til et levende helvete. Så si meg, i et hav av perfekte versjoner av seg selv: Hvilken er den virkelige deg? Ingen går rundt og er den samme hele tiden. Det ligger i vår natur å oppføre oss annerledes i ulike situasjoner. Men hvorfor skaper vi slike obskure versjoner av oss når det er likt for alle? Hvis du ønsker å være en energisk og gledefylt person så har du all frihet til det, men ikke glem at ikke alle er slik. Det er viktig at man ser to sider av en sak og at man ikke forventer at alle er perfekte. Det er det som er det fantastiske med at det er din og ingen andres identitet. Du får bestemme hvem du ønsker å være. Men her får vi dilemmaet om vi skal kamuflere oss selv under et dekke av personligheter eller gi lange blaffen og blotte identiteten vår foran alle de syv milliarder menneskene på kloden. (Christin, 2012) forteller at man skal innse heller at dette er en del av deg, og sette opp en lampe i mørket ditt. Jeg er helt enig med Christin, aksepter deg selv for den du er og ikke bry deg om andres forventninger om en perfekt person, fordi det eksisterer ikke. Alle har en obskur og perfekt personlighet som ikke forteller et korn av hvem du egentlig er.

De som er deg kjær vil forme deg
De som står de nærmest vil forme deg ved ditt kjæreste. Jeg har snakket om hvordan identitet skapes av deg selv og at det er din oppgave å skape deg selv, men noen ganger burde man ta et steg tilbake og se det hele perspektivet på hvordan identiteten din skapes. Tenk deg om hvem som var der fra dag nummer en og har vært der ved din side i tykt og tynt. Identitet skapes av opplevelser, omgivelser og ikke minst de som er deg kjær. Igjennom oppveksten din vil de fleste foreldre påvirke valgene du tar, interessene du har og det de tar deg med på vil alltid være med deg. Statistikk viser at yrket og interessene til foreldrene vil påvirke hva barnet vil interessere seg for senere i livet. Helt siden jeg var liten har faren min introdusert ny teknologi og vitenskap inn i livet mitt og derfor har jeg alltid hatt interesse for dette også. Dette skyldes av at det som du holder deg nært, vil være deg kjært resten av livet ditt. De opplevelsene du opplever vil være nostalgisk i minnet ditt, du vil ønske å gjenoppleve de koselige tidene hvor familien din dro deg med på for eksempel den forferdelig tunge fjellturen. Men til slutt så ser man tilbake og innser at du er glad for at du fikk være med. Noen ganger kan det være helt forferdelig å følge deres valg, men til syvende og sist vil det alltid være fornuftig og det vil skape hvem du er som person. Så spørsmålet mitt er til deg: Hvem ønsker du å være og hvordan har det blitt sånn?

Vær deg selv og vær den du ønsker å være
Din identitet er deg, ingen andre. Bare du kan bestemme om du skal vise hvem du er og ingen andre kan velge om du skal være en annen. "Å være "ingen" er like fint som å være noen" (Christin 2012), aldri vil du være mindre enn et menneske for å være den du ønsker å være. Du har all rett til å være den du vil. Om du ønsker å ha en obskur versjon av deg selv eller vise akkurat den du er så vil du alltid ha noen rundt deg som tar vare og er glad i deg. Så vær deg selv og vær den du ønsker å være.

Siterte verk:
Christin. (2012). Hvem er du egentlig?. Hentet fra Aftenposten: https://www.aftenposten.no/meninger/sid/i/4qr2V/hvem-er-du-egentlig