Det Gode, Det Onde og Det Midt Imellom

Kapittel 2: Politimenn Og En Veldig Vraka Buss

Jeg våknet med et rykk og så meg rundt. Jeg lå på en båre og foran meg sto det to menn i uniform som snakket lavt. Politimenn, tenkte jeg. Søren.

"Dette er det verste jeg noen gang har sett," sa den ene. En stor bred mann, med mye skjegg. Det sorte håret hans begynte å bli grått og han så ut som om han var rundt 50.

"Ja, det er et under at den jenta kom seg helskinnet ut av dette..." sa den andre. Han var betydelig mye yngre enn den første politimannen. Han hadde mørkebrunt hår, blå øyne og jeg kunne se muskler under den stramme politiuniformen.

"Jeg lurer på hvem hun er."

"Kanskje hun kan gi oss noen svar når hun våkner," sukket den eldre politimannen.

"Hvis hun våkner," sa den yngre politimannen.

Den eldre politimannen kremtet. Det var tydelig at han ikke likte innstillingen til den yngre.

"Ikke si sånt, Tom. Prøv å vær litt mer positiv," sa han strengt.

En kvinne med blå gummihansker vinket til seg den eldre politimannen og han gikk bort til henne.

"Jeg er bare realistisk," mumlet den yngre politimannen til seg selv og tente en røyk.

Nå som den eldre politimannen hadde gått, så kunne jeg se bussen som jeg bare hadde sittet i tidligere.

Framsiden av den var helt knust, og det var blod rundt der bussjåføren satt.

Jeg gispet. Hvordan skjedde dette? Har bussjåføren det bra?

Den yngre politimannen snudde seg brått mot meg med øyne så store som tallerken. Røyken han hadde i munnen falt ut.

"Olav?" ropte han.

"Hva er det siste du husker?" spurte den eldre politimannen, som visstnok het Olav.

I hånden hadde han en notatblokk som han noterte på med en sort kulepenn.

"Jeg var på vei til Kirdal, alt ble svart og så våknet jeg her," svarte jeg, uten å fortelle hele sannheten.

"Men hvor er den gamle dama?"

Den gamle damen som hadde angrepet meg var ikke bare en vanlig, rynkete dame.

Hun var åpenbart besatt av noen av Rharel's demon-tjenere, og hvis jeg gjetter riktig, så er det Praeterel som er etter meg denne gangen. Praeterel er en orme-lignende demon som spesialiserer seg i å besette mennesker eller dyr. Han er dum som et brød, men ganske vanskelig å finne. Men, dette trenger jeg selvfølgelig ikke å nevne til politimennene. De ville trodd at jeg var gal!

Politimennene så på hverandre og den unge, som jeg tror het Tim eller Tor, løftet på det ene øyenbrynet.

"Det er ingen gammel dame her," sa Olav forvirret.

"Er dere helt sikre? Det er veldig viktig at jeg finner henne, skjønner dere. Hun er, eh, et veldig kjært familiemedlem," løy jeg.

"Jeg beklager, men hva var navnet ditt igjen?" sa den yngre politimannen, nå med armene i kryss.

"Maysioris, men vennene mine kaller meg May," svarte jeg med et smil.

"Etternavn?"

"Husker ikke..." Etternavn hadde jeg ikke engang tenkt på! Og jeg har liksom vært på Jorden i en måned allerede!

"Hva var det du skulle i Kirdal?" spurte Olav igjen. Jeg likte det bedre når han spurte spørsmålene. Tim eller Tor, eller hva det nå enn han het, virket så truende. Som om han ikke kom til å tro meg uansett hva jeg svarte.

Men Olav var rolig i stemmen og det var tydelig at han var mye mer erfaren enn den yngre politimannen.

"Er det så viktig, da?" spurte jeg.

"Det er bare spørsmål vi er nødt til å spørre. For sikkerhets skyld," svarte han med et smil. Dette gjorde meg roligere og litt mer trygg på ham.

"Greit. Jeg ville bare flytte bort fra der jeg bodde før. Det var ikke så hjemmekoselig der," svarte jeg. Å fortelle deler av sannheten var min spesialitet.

"Og planen din var å flytte sammen med bestemoren din? Som også var på bussen?"

"Ja." Det at de skaper egne historier for seg selv gjør det mye lettere for meg å lyve.

"Ok." Han noterte på notatblokken sin. "Hva er nummeret til foreldrene dine?"

"De er døde begge to. Det var bare meg og bestemor," svarte jeg.

I min korte tid på Jorden, så hadde jeg funnet ut at om noen spurte meg om "foreldrene mine", så kunne jeg bare svare at de var døde, og da ville det ikke komme noen flere irriterende spørsmål.

"Kondolerer. Hva var det de het?"

Så, kanskje denne taktikken ikke funket på politimenn.

"Vet ikke. Bestemor fortalte meg det aldri. Kan jeg gå nå?" spurte jeg så pent som jeg kunne.

"Gå? Gå hvor? Du er midt ute i ingenmannsland. Det tar en halvtime å kjøre til Kirdal herfra," sa den yngre politimannen.

"Å, nei, jeg mente at jeg ville gå og lete etter bestemor! Hun er jo helt alene der ute! I den mørke, kalde skogen!" ropte jeg og prøvde å høre bekymret ut.

Jeg var faktisk nødt til å finne Praeterel og det litt fort...

Olav la den ene hånden sin på skulderen min.

"Ta det med ro, May. Vi skal finne bestemoren din. Imens, så skal Tom kjøre deg til stasjonen og der skal du få hvile deg litt. Ok?" sa han.

"Nei, det funker faktisk veldig dårlig, fordi bestemor er veldig, eh, redd for fremmede. Hun stoler bare på meg, så derfor er jeg nødt til å finne henne selv," sa jeg og hoppet ned fra båren.

"Hør på meg," sa Olav alvorlig. "Du har nettopp gått gjennom noe traumatisk og du er i sjokk. Jeg tror en tur til stasjonen virkelig kommer til å hjelpe. Der kan vi hjelpe deg bedre med å komme deg gjennom hva du nettopp har opplevd."

Jeg tenkte en liten stund.

De kom ikke til å gi seg, så jeg fikk vel bare gjøre som han sa.

"Greit," sa jeg. "Men lov meg at med en gang dere finner bestemor, så må dere si ifra til meg!"

Olav smilte. Jeg tror han var litt lettet over at jeg gjorde som han sa istedenfor å lage en scene.

"Lover," sa han.

Jeg fulgte den yngre politimannen til bilen hans og satte meg motvillig inn i den.

Jeg hadde fått tilbake sekken min også, den var skikkelig revet opp, men pengene som lå i den var fortsatt intakte og det var det viktigste.

Med en gang jeg kommer til stasjonen, så må jeg bare vente til de lar meg være alene og da kan jeg stikke av og lete etter tjener-demonen til Rharel.

Men helt til det skjer, så må jeg bare spille med og gjøre alt de ber meg om...

***

Kommer Maysioris til å finne Praeterel før han forårsaker flere ulykker?

Tusen takk for at du fortsetter å lese!<3

Og hvis du virkelig liker det du leser, så er det bare å trykke på stem og følg meg for å få oppdateringer om hvordan skrivingen min går!<33