Alt begynner

36 4 5
                                    

Hei, jeg heter Virgini og er 14 år gammel.
jeg går i 10. klasse nå og har snart bursdag, jeg har tenkt til å invitere en gammel venn av meg på bursdagsfesten han heter Germy vi var venner siden starten av 7. klasse men vi mistet kontakt fordi han begynte å henge med de populære folka og han ville ikke bli sett ute med meg fordi jeg ikke var så populær som de nye venna hans.
Mandag 9 september, jeg sto opp kl. 9:30 fordi jeg hørte noe knuse på kjøkkenet jeg gikk til kjøkkenet for å sjekke hva det var også så jeg søstera mi Kristina jeg så ned på bakken å så glasskår hun sa «unnskyld jeg mente det ikke» hun så trist ut. Jeg sa «det går fint». Mamma var ikke hjemme så jeg måtte rydde det. Noen minutter seinere kom mamma hjem og så rart på meg, hun sa «hvorfor er ikke du på skolen?». Jeg var i sjokk, jeg glemte helt at det var mandag så jeg løpte på rommet mitt og tokk på meg noen klær og henta sekken min. Jeg løpte til skolen og holdte på å falle, jeg gikk inn i klasserommet og sa «unnskyld for at jeg kom for sent» læreren så på meg og sa «det går fint, bare sett deg på plassen din Virgini» jeg gikk til plassen min og satt meg vedd siden av Emily. Emily er bestevennen min, vi har vært venner siden 8. klasse når hun flyttet tilbake fra Tyskland. Emily begynte å le og sa «du kommer alltid for sent du» jeg begynte å le selv og sa «ja, jeg glemmer meg bort noen ganger da». Jeg vet ikke hvorfor, men Germy så på meg og begynte å smile, som om han ikke gjorde noen ting. Når timen var over gikk jeg og Emily til Kantina for å kjøpe iskaffe, vi kjøpte iskaffen og snakket litt. Emily fortalte meg om en gutt hun likte, så kom Germy bort til meg og sa «hei Vigini» jeg så på Emily og så bort til Germy igjen, jeg sa «hei». Germy så litt nervøs ut, han sa «så hvordan går det? Jeg har ikke snakket med deg på lenge» jeg var fortsatt litt sur på Germy for at han ble en av de populære og glemte at jeg eksisterte, men allikevel sa jeg «det går helt fint med meg, hva med deg? Hvordan går det?» Emily gikk fra meg og smilte Germy så bort til vennene sine og sa «ja det går bra med meg å, bare lurte på om du ville finne på noe denne helgen?» jeg var i sjokk. Hvorfor ville han finne på noe med meg? Hvorfor ikke med vennene sine? Jeg sa «ja, det kan vi sikkert» Germy begynte å smile og sa «ok kult, da snakkes vi da». Germy gikk til vennene sine. Jeg må finne Emily og fortelle henne om dette. 



HELLO FRIENDS, THIS Is LIKE MY FIRST STORY I HAVE EVER WRITED.I AM NOT SO GOOD AT NORWEGIANS BUT I LOVE NORWEGIAN LANGUAGE SO I GAVE IT A GO.

I HOPE YOU GUYS CAN GIVE A LIKE AND DON'T FORGET TO COMMENT AND SHARE!!

I LOVE YOU GUYS!

SIDEN 7 KLASSEWhere stories live. Discover now