Det hele startet i 4.klasse, jeg var en morsom og selvsikker ung jente. Jeg elsket og være meg selv, men så startet det... En dag kom jeg på skolen i samme genser som en fra parallell klassen, hun ble sur på meg og begynnte og kalle meg: hermegås, kopierer, dust og mere. Det startet smått men dette skulle bli til et helvete...
Når vi startet i 5. Klasse brukte jeg litt sminke og den ene dagen ble jeg skikkelig mobba, da ble jeg kalt: hulder, fake, dukke og mere.... Dette skjedde flere dager etter verandere og førte til selvskading. Jeg ble mobbet mye får og vere unormal gjennom hele 5. Klasse og 6.klasse.
I 7. Klasse så ble jeg ennå mobbet men jeg var så sliten av det at jeg sa i fra, men læreren vår gadd ikke hjelpe meg.... Dette skader meg ennå litt at hun ikke hjalp meg. Etter et halvt år i 7.klasse tok helsesøster meg med til barnevernet, der ble jeg flyttet vekk en ukes tid til en veninne siden jeg ble slått hjemme, uka etter fikk jeg ikke dra hjem og dro til broren min som bodde i Bergen (jeg bor 7timer derfra) alene på tog dro jeg, jeg hadde ALDRI kjørt tog før så det var helt nytt får meg. Og alt fra alle de årene førte til angst og depresjon, jeg er ennå en selvskader, men lever bedere en før!
Så til alle dere "stay strong, you're pretty!"
