Mobbet

Del 1

Hei jeg heter Kristin og går på en ungdomms skole i oslo.
Det startet alt i 6.klasse på barne skolen, jeg dummet meg helt ut. Vi hadde en forestilling og hele skolen så på, og jeg skulle lese et dikt som handlet om mobbing for mobbing var temaet på forestillingen. Da jeg sto oppe på scene og jeg hadde nesten starte med å snakke da jeg plutselig slapp ut en høy og stinkene promp. Alle begynte å le av meg og jeg løp ne fra scenen og ut fra salen. Neste dag jeg kom for skolen holdt alle for nesa når jeg gikk forbi å sa skal du slippe en promp til eller.
Det er sånn det hele starte! Men si den den dagen har jeg heletiden frem til ungdomms skolen følt meg mobbet. da jeg gikk i 7. Skjedde det verre ting. hver gang jeg kom på skolen så var det som om alle snakket stygt om meg, ingen gadd å være med meg en gang! Mamma har sagt hele tiden at det kommer til å gå over men det gikk aldri over. Alle sendte med stygge blikk i gangen og når jeg gikk forbi noen tok de et skritt til bake. en gan i vinter skulle jeg gå til skolen da jeg kjente noe hardt i hodet jeg snudde meg bak og der kom de kuleste jentene mot meg. jeg snudde meg og gikk videre.