The Mask

Kapittel 1; "Brevet"

Elenore er navnet, jeg er en 15 år gammel jente som går i 10.klasse på en ungdomsskole. Jeg har svart hår med noen svake krøller. Håret mitt går til magen og øynene mine er blå aktige. Hvert år har skolen vår et skoleball og vært år er det et annet tema. Dette året blir det "masker".

Alle i klassen min gledet seg og jentene begynte å samle seg i grupper å snakke om hvilke kjoler de skulle ha på seg når læreren fortalte temaet i år. "Rolig nå! Selv om dere gleder dere kan dere ikke avbryte timen!", ropte frøken Smith.

Hun var en gammel dame rundt 50 årene og hadde på noen tykke og runde briller, stilen hennes var grei og hun var heller ikke en streng lærer. Hun var kontaktlæreren vår og alle i klassen respekterte henne. Nesten alle i hvertfall. "Hold kjeft da gamla!", ropte plutselig Cole, han var en gutt i klassen vår som pleide alltid å skulke og havne i trøbbel. Frøken Smith stirret forskrekket på han akkurat som om hun hadde sett et spøkelse, ikke at Cole og et spøkelse hadde noen likheter.

Cole har mørke blondt hår som er ganske kort, han har blågrå øyne og er ganske så høy. Hvis jeg skulle gjette hvor høy han var ville han ha vært rundt 170 cm, minst.

"Cole, hvis du skal bruke munnen din til å si sånt foreslår jeg at du kan gå til rektor", prøvde frøken Smith å si rolig uten og bli sint. "Greit, gamla jeg stikker uansett". Etter at Cole sa det åpnet han døren og stakk, ingen av oss visste hvor han skulle og ingen av oss kommenterte noe når han stakk heller.

Etter at timen var ferdig gikk alle ut. Siden jeg og bestevenninen min Layla ikke gikk i samme klasse gikk jeg alene ut. Da vi skulle bytte klasser i sjuende ble ikke jeg og Layla i samme klasse, og siden da har jeg ikke fått noen venner fra den klassen jeg er i. Layla derimot er den populæreste i klassen sin og hele skolen har hørt om henne, ofte når jeg og Layla er sammen i friminuttene hører jeg at folk hvisker ting som "Omg at Layla henger med den taperen er litt trist".

Når det skjer pleier Layla bare å smile mot meg og gi meg blikket som sier ikke-hør-på-dem. Etter at hun gjør det smiler jeg bare tilbake og slutter å bry meg om det. Layla har blondt hår blandet med litt oransje, håret hennes har noen svake krøller og går til brystet hennes. Øynene hennes er grønnblå og hun er noen cm høyere enn meg.

Neste time var matte og jeg skulle akkurat til å ta ut matteboken min før noe falt ut. Det som falt ut var et brev.

(Håper dere likte det første kapittelet, det var litt kort, men dette er liksom starten på alt. Hvis det var noen skrivefeil beklager jeg veldig, men autocorrect virker ikke alltid som du vil at det skal. Tusen takk for at du leste kapittelet og det neste kapittelet kommer sikkert snart ^w^)