The Mask

Kapittel 2; "Masken"

Brevet var rosa og så ut som om det var skrevet ut. Jeg åpnet brevet og startet å lese det.

Hei, Elenore.
Du vet sikkert ikke hvem jeg er, men jeg vet hvem du er.
Hvert eneste brev jeg gir deg kommer til å gi deg små hint om hvem jeg er.
Du kommer til å finne ut hvem jeg er på ballet, men deg betyr at du må komme, så klart.
Det første hintet er: Jeg er en gutt.
- Masken

Brevet var kort og mystisk, hvilken gutt på hele denne skolen ville ha laget et brev og satt det inn i skapet mitt? Ingen gutter kom inn i tankene mine. Kanskje det bare var noen som tullet med meg? Jeg tok matteboken og gjemte brevet under bøkene i skapet mitt.

Resten av mattetimen var kjedelig, ingen fulgte med og jeg gadd heller ikke å gjøre det. Når mattetimen var over var det spisetid. Jeg og Layla pleide alltid å møtes i kantinen og satt alltid på bordet som vi vanligvis satt på. Jeg startet og gå mot kantinen og så rundt i gangen.

Gangen var full av skoleprosjekter og malerier, veggene var hvite og ikke spesielt fine. Veggene var gamle og slitte og så ut som om at veggene ville rase hvert eneste sekund.

"Elli!", hørte jeg Layla rope til med fra den andre enden av gangen, jeg smilte og startet å gå mot henne. "Hva skal du kjøpe?", spurte hun og viftet med lommeboken sin foran fjeset mitt. "Pizza?", sa jeg og var usikker på hva jeg skulle ha. Det eneste jeg tenkte på var den maske fyren. Om jeg skulle fortelle om han til Layla eller ikke var spørsmålet.

"Jeg tror jeg tar hmm .. Kanskje salat?", sa Layla usikkert mens vi gikk inn til kantinen. Og som jeg gjettet strirret alle på henne. Jeg kunne høre folk hviske til hverandre ting som "Herregud se på Layla, hun er så pen", "Hun ser så digg ut", "Jeg beundrer henne sånn!". Layla så ikke ut som hun ble plaget av det og gikk og tok mat. Jeg prøvde å gjøre det samme, men det var ikke så enkelt siden jeg var ganske sikker på at ALLE stirret på henne.

Vi satt oss ned etter at vi hadde tatt maten og Layla hadde salat, mens jeg tok pizza. Etter at vi satt oss ned sluttet alle å stirre og fortsatte med det de gjorde. "Er det noe som plager deg, Elli?", hørte jeg Laylas stemme si mens jeg tenkte. "Nei da", svarte jeg og prøvde og smile, det så helt falskt ut. "Er du sikker?", sa Layla beskymret. Jeg nikket.

For å være ærlig var jeg ikke sikker i det hele tatt, jeg tenkte fortsatt på om jeg skulle fortelle det til Layla eller ikke, Layla lå hodet på skakke og så på meg med valpeøyne. "Siiiiiiiikker?", sa hun med en sukkersøt stemme. Jeg prøvde og holde inn latteren, men det var nesten umulig. Jeg begynte og få latterkrampe og Layla lo også.

Etter kantinen var det friminutt og jeg og Layla fant oss en plass å sitte. Det var noen benker bak skolen som folk ikke pleide å sitte på fordi de syntes at de var "gamle" og ekle. Men jeg og Layla elsker dem, vi hadde sittet her vært friminutt helt siden 8.klasse.

"Fortell meg om dine problemer", sa Layla tullete. Jeg hadde bestemt meg, jeg ville fortelle Layla om dette, tross alt hadde vi kjent hverandre helt siden vi ble født. Jeg så alvorlig på henne, og når jeg gjorde det skjønte hun at jeg var alvorlig med en gang og var klar for å lytte.

"Så, jeg fikk dette brevet fra en fyr", startet jeg å fortelle. Layla nikket som tegn på at hun lyttet på hva jeg sa. "Han kalte seg selv "masken" og sier at jeg kommer til å finne ut hvem han er på ballet", Layla sa ingenting, men man kunne se at hun var overrasket. "Vi må jo finne ut hvem det er!", sa hun i spenning akkurat som om at det var i en film. "Men jeg vet jo ikke når han kommer, da", sa jeg skuffet, Layla sukket. "Kan du vise meg brevet?", spurte Layla nysgjerrig. Jeg nikket og vi satt på benkene resten av friminuttet og snakket om all mulige ting.

Da alle gikk inn skulle vi ha naturfag og vi måtte hente naturfagsbøkene. Selv om jeg og Layla ikke gikk i samme klasser, hadde vi heldigvis naturfag sammen. Jeg åpnet skapet mitt og skulle vise henne brevet, men ut falt ut et annet brev. Denne gangen var brevet rødt.

(Hehe, ganske langt og uinteressant. Beklager, men fant ikke på noe særlig spesielt. Tusen takk for at du leste dette kapittelet ^w^ Jeg skal nok prøve å få det litt lengre neste gang, eller kanskje kortere)