Kapittel 1

42 1 0
                                    


Jeg skvatt til da Selma ropte"Sar!" Jeg snudde meg og der stod Ida, Selma og Thea. Jeg heter foresten Sarah, men venninnene bare kaller meg Sar. De snakket i vei om en forsvunnet prinsesse og jeg svarte Ida " jeg synes ikke at det er så viktig, akkurat det med en prinsesse." Ida ble nesten små-sur og fortsatte og snakke med de andre om prinsessa. Jeg sa til dem at jeg gikk heller og snakket med marcus. Da jeg gikk, flagret det oransje, krøllette håret i vinden. Jeg løp også da så det ble litt ekstra vind. Da jeg kom bort til Marcus smilte han og jeg kysset han på kinnet. Åja jeg glemte nesten Og si at han er kjæresten min, alle på skolen vet det. "Du er søtest vet du." Sa marcus. " du er den snilleste, kjekkeste gutten her vet du." Svarte jeg med den søteste stemmen jeg kunne. "Skal vi finne på noe i byen etter skolen?" Spurte han. Jeg svarte litt nølende et svakt "ok." Han gikk bort til kompisene sine og jeg gikk til Selma og spurte henne om hva hun skulle senere idag. Hun svarte " jeg skal ikke i noe idag, hvordan det?" "Jeg skal til byen med marcus og jeg vil helst ha med noen." Hvisket jeg til Selma. "Jeg kan sikkert bli med deg, så lenge jeg kan ta med Alex." Hvisket hun tilbake til meg, med veldig lav stemme, nesten som om at jeg kunne høre vinden blåse det lange, da mener jeg det super lange blonde håret, da er det lavt altså. "Ok." Sa jeg. " Ta med Alex da" hun gikk bort og snakket med Alex. Det var som om de snakket i timer, jeg holdte på og sovne assa! Da hun kom tilbake sa hun " han blir med." "Bra!" Sa jeg.

SarahTempat cerita menjadi hidup. Temukan sekarang