The Mask

Kapittel 4; "Forsovet"

Etter hendelsen med Rose gikk jeg hjem, stille. Resten av dagen var vanlig, jeg gjorde leksene mine, spiste middag og sovnet.

"PIP PIP PIP", sa plutselig noe. Jeg visste ikke hva det var, men jeg var trøtt. Jeg prøvde å slå det av, men det var ingen nytte. Jeg våknet øynene sakte opp, det var ringeklokken min. Ringeklokken var lilla og ikke noe spesielt fin, jeg fikk den til bursdagsgave av mamma når jeg fylte 13. Jeg husker hvor glad jeg var bare ved å få den klokken. Jeg så på klokken "8:30", jeg gikk av sengen og startet å gjespe. Vent.. 8:30!? Jeg hadde forsovet meg! Fort tok jeg på noen tilfeldige klær og løp ned trappene.

Mamma hadde gått på jobben, og siden mamma og pappa var skilt var ikke pappa her. De skilte seg når jeg var 5 år gammel på grunn av en eller annen teit grunn. Jeg løp ut døren og startet å gå mot skolen. På disse stundene skulle jeg bare ønske skoleveien min var kortere! Jeg startet å løpe, men ble fort utmattet.

Jeg tok frem telefonen "8:50", jeg var nærme skolen, men jeg hadde uansett kommet 50 minutter forsendt. Jeg startet å løpe enda fortere og til slutt var jeg ved skoledøren. Skolen vår var gammel og var noe med 90 år gammelt. Døren var hard å åpne og føltes ut som om den var lagd av murstein. Jeg dro frem telefonen igjen "9:00". "NEI NEI NEI!", tenkte jeg for meg selv. "DETTE KAN BARE IKKE SKJE".

Jeg brukte all kraften min og fikk opp døren til slutt, jeg spurtet opp trappene og til klasserommet. Døren var lukket og alle sammen hadde sikkert undervisning nå. Jeg tok av jakken og skoene og løp inn i klasserommet. Alle stirret, ikke på meg, men på en gutt?

(Hvem er denne gutten da? ;) Beklager for kort kapittel! Skal lage et lengre neste gang, lover! Tusen takk for at dere leste dette kapittelet, dere vil ikke vite hvor mye det betyr for meg at dere leser denne historien! Og forresten, 80 stykker har sett historien min?! Du tuller, trodde ikke engang at 10 stykker ville legge merke til den! Tusen tusen takk! ❤️)