Det Gode, Det Onde og Det Midt Imellom

Kapittel 13: Dronningbien

Etter at timen var ferdig, dro vi til kantina for å spise lunsj. Adam sto i kø for å kjøpe noe i kiosken, mens jeg satt ved et bord og ventet på ham. Jeg begynte å tenke på Lukas. Det blonde håret, smilehullene hans og de blå øynene... Når jeg tenkte på smilet hans, så fikk det hjertet mitt til å hoppe og jeg fikk sommerfugler i magen. Jeg har ikke tenkt på noen på den måten siden... Rharel. Men så kom jeg på hva Adam hadde sagt. At Lukas allerede har en kjæreste, og sommerfuglene forsvant like fort som de kom. Jeg lurer på hvem hun er... Og hvordan hun ser ut...

Akkurat da var det noen som avbrøt tankene mine.

"Hva er det du tror at du gjør?" Ei jente med langt, sort hår stirret irritert på meg. Hun var vakker. Bak henne stod det to andre jenter. Den ene hadde rødoransje hår som var flettet sammen til en fransk flette og den andre hadde brunt, kort hår.

"Uh, jeg sitter?" svarte jeg, forvirret over hvorfor den sorthårede jenta var irritert på meg. Jenta så enda sintere ut.

"Jeg mener; hva er det som får deg til å tro at du kan sitte der? Det er vår plass," sa hun.

Jeg ville ikke la meg bli herset rundt av et tilfeldig menneske. Spesielt ikke et som tror hun eier alt.

"Å, ja? Jeg ser ikke navnet deres på den," sa jeg spydig.

Den sorthårede jenta skulle akkurat til å si noe, men så dukket Adam opp og avbrøt.

"Jeg beklager! Hun er ny, så hun skjønner ikke helt hvordan ting fungerer her," unnskyldte han, så snudde han seg mot meg. "May, kom."

Men jeg rikket meg ikke. Hvorfor skulle denne jenta få det som hun ville? Hun bestemmer ikke over meg!

"May, jeg mener det!" hvisket Adam. Han bønnfalte meg nesten om å flytte meg, og det fikk han til å se dårlig ut, så jeg gjorde til slutt som han sa. Jeg reiste meg motvillig opp fra benken jeg satt på og gikk. Jeg holdt hodet høyt uten å se på jentene. Jeg oppførte meg som om jeg var bedre enn dem, for jeg er bedre enn dem.

"Du sa at du ikke skulle skille deg ut, og så kommer du nesten i en krangel med Veronica! Aner du hvor dumt det er?" sa Adam. Han virket... Redd, faktisk.

"Hva er så spesielt med henne?" spurte jeg og så bort på der jentene satt. De lo og fniste.

"Å, jeg vet ikke, jeg. Hun er bare den mest populære jenta på skolen. Hun er også psyko hvis hun ikke får det som hun vil. Dessuten er faren hennes en steinrik advokat. Hvis du så mye som ser rart på henne, så kan det hende at du blir kastet ut av huset ditt og må bo på gata."

"Virkelig? Hun er populær?" Jeg mener, hun var pen og alt det der, men jeg klarer ikke å se for meg at folk liker henne. Kanskje hun styrer dem med frykt?

"Ja. Alle guttene vil ligge med henne og alle jentene vil bli vennen hennes, men hun kommer ikke til å ligge med noen nå da, selvfølgelig, for hun er-,"

Adam avbrøt seg selv og så bort på meg.

"Hva?"

"HunersammenmedLukas," mumlet Adam lavt.

"Hæ? Du snakker altfor fort," sa jeg irritert.

Adam kremtet.

"Greit. Du husker da jeg fortalte deg om at Lukas hadde en kjæreste og han hun var helt psyko?"

"Ja? Du sa det for sånn to timer siden?"

"Vel, hun er den jeg snakket om."

"Hva?" Jeg knakk gaffelen jeg holdt i hånda. Hvordan er det mulig? Er alle på denne skolen tilbakestående? Er det noen som syns at det er normalt?

"Og snakker om sola..." sa Adam lavt. "Se hvem som kommer der."

Jeg så Lukas komme inn i kantina. Han gikk rett bort til Veronica og satte seg med henne. Sjalusien stakk inni meg som nåler. Jeg så dem kysse og jeg ble varm i ansiktet. Hun holdt ham rundt armen, som om han var et slags trofé hun ville vise rundt.

"May..?" hørte jeg Adam si, men det hørtes ut som om han var langt borte. Stemmen hans var fjern.

"May!" Adam dro i armen min. Det var som om jeg var i en slags transe, og rykkingen hans hadde vekket meg.

"Hva?"

"Øynene dine." Han hørtes bekymret ut. "De gløder..."

Jeg blunket noen ganger for at de skulle forvandle seg tilbake til de grå øynene jeg vanligvis hadde. Jeg så på Adam, og han nikket for å bekrefte at de var "normale" igjen.

"Hva var det som skjedde egentlig?" spurte han.

Matpausen var over, og nå gikk vi mot neste time.

"Aner ikke. Jeg ble bare litt... Sjalu?" sa jeg.

"Sjalu? På Veronica?"

"Ja..."

"Hvorfor det?" spurte Adam. Det så ut som om han tenkte seg litt om. "På grunn av at hun satt der du ville sitte?"

"Hva? Nei!" Tror Adam virkelig at jeg bryr meg om sånt?

"Hvorfor da?"

"Bare... Glem det," sa jeg. Jeg orket ikke å fortelle ham at jeg var litt forelsket i Lukas. I hvert fall ikke etter hvordan han oppførte seg mot Lukas i biblioteket.

"Greit..." sa Adam. Han hørtes mistenksom ut, men han lot det heldigvis ligge. "Å, søren. Jeg glemte igjen boka. Bare dra til timen, du. Du vet hvilket klasserom det er, sant?"

Jeg nikket, og Adam løp motsatt vei. Han har virkelig hodet i skyene...

Før jeg kom frem til døra, så jeg en politimann stå og snakke med læreren. Hva var det han het nå igjen? Tim? Tor? Jeg glemmer det hele tiden... Uansett, hva i alle dager gjorde han her? Var jeg i trøbbel? Jeg fikk en klump i magen. Skal han arrestere meg fordi jeg dro til skolen uten å være en elev? Er det noe man arresterer folk for? Eller er det fordi vi aldri fullførte samtalen om den brukne nesen til fyren som banket Adam? Jeg kjente hjertet mitt banke raskere. Hvorfor er politiet her?

***

Hey hey hey! Kapittel 13!

Hva synes du om Veronica? Og hva tror du politiet aka Tom gjør på skolen? Er han virkelig der for å arrestere May? Eller er det noe helt annet?

Takk for at du leser historien min! Legg gjerne igjen en kommentar eller vote på kapittelet om du liker det du leser ;)