Det Gode, Det Onde og Det Midt Imellom

Mellomspill: ???

Dette portforbudet som politiet har satt opp er en vits. De har åpenbart ikke peiling på hva de gjør... Bare fordi en fyr var uheldig, eller dum, så skal det gå utover alle? Rettere sagt meg? For jeg hadde liksom ikke planer fremover. Jeg møtte denne skikkelig heite dama for noen dager siden, og jeg skulle møte henne igjen i kveld. Men det er jo selvfølgelig umulig nå...

Jeg gikk bort til kjøleskapet og tok ut en iskald øl, så slengte jeg meg ned på sofaen og skrudde på TVen.

"Jeg vil bare si; ta det med ro. Vi har de beste jegerne på saken. Hva enn dette dyret er, så er alt under kontroll. Vi vet hva vi-,"

Jeg skiftet kanal. Orket ikke å høre på hva den idioten av en politimester hadde å si. Han er bare en vikar for Olav. Selv om Olav hadde sine syn på ting, så hadde han mer vett i skallen enn hvem nå enn dette nåværende fjolset er...

Jeg drakk tre-fire ølbokser til før jeg tenkte det var nok. Om ting hadde vært som normalt, så hadde jeg sluppet å drikke alene. Jeg ble lei av programmet som var på, så jeg skrudde av TVen. Det eneste som kan muntre meg opp nå er en røyk.

Jeg fant frem pakken med sigaretter, famlet litt med den før jeg klarte å åpne den opp. Kanskje jeg har drukket litt for mye?

Jeg ville ikke røyke inne på grunn av at røykvarsleren kom til å gå av, og den lager så jævlig høy lyd, så jeg gikk ut i hagen. Det er vel lov å gå ut i hagen når det er portforbud? Samma det, jeg orker ikke den høye pipingen uansett...

Hagen min ligger rett ved skogen. Det eneste som skiller eiendommen min fra den, er en steingard på ca. 300 meter som skjærer seg bortover nabolaget. Ganske kult, egentlig. Sånn hvis jeg må pisse og dassen er opptatt, så kan jeg bare dra en tur uti skogen og gjøre det jeg må. Det er ganske praktisk, om du spør meg. Som minner meg på... Blæra mi holder på å sprenge etter all ølen jeg drakk.

Jeg slapp røyken ned på bakken og tråkket på den noen ganger, så klatret jeg over steingarden. Jeg stod rett ved den, for det er jo ikke nødvendig å gå særlig langt.

Mens jeg, uh, gjorde mitt, så jeg to røde prikker som lyste inne i skogen. De stirret på meg.

"Helvete heller." Jeg viste fingeren til de røde prikkene og dro på meg buksa igjen. Jeg aner ikke hva det er, men ikke søren om at det skal få lov til å stirre på meg mens jeg pisser. Jeg klatret over steingarden igjen, og snudde meg for å se om de fortsatt var der, men de var borte. "Det er jo faen meg ikke lov å ha privatliv her..." mumlet jeg til meg selv.

Da beina mine traff bakken på min side av steingarden, så kjente jeg noe dra meg hardt i den ene armen. Jeg ble slått inn i steingarden og noe vått og seigt rant nedover nakken min. Jeg slapp ut et skrik.

Jeg klarte å vri akkurat nok på hodet til at jeg så hva det var som holdt fast i armen min. To røde øyner stirret vilt på meg, og noen spisse tenner gravde seg ned i armen min. Jeg slapp ut et nytt skrik. Høyere denne gangen, i håp om at noen ville å høre det og komme meg til unnsetning. Beistet strammet til grepet rundt armen min når jeg prøvde å komme meg løs, og jeg kjente at de sylskarpe tennene traff beinet. Blodet mitt presset seg ut av såret og rant nedover klærne mine.

Jeg skrek og skrek. Det gjorde jævlig vondt! Jeg brukte den frie armen på å finne noe på bakken jeg kunne bruke for å komme meg løs fra grepet til dette monsteret. Jeg fikk tak i en stein som hadde ramlet ut av steingarden og slo monsteret hardt i hodet med den. Det klynket, og løsnet grepet. Jeg trakk til meg armen, så løp jeg mot inngangsdøra.

Synet mitt var hemmet av alt blodet jeg hadde fått i ansiktet og den uutholdelige smerten i armen gjorde at jeg snublet meg fremover mot døren. Hvis jeg bare rekker å komme meg inn... Men så kjente jeg en sterk smerte i beinet. Jeg ble dratt tilbake mot steingarden. Jeg var ikke rask nok.

Monsteret strammet grepet og jeg hørte et høyt knekk. Det brakk beinet mitt med bare kjeven. Jeg kjente at beinet mitt ble dratt sakte av resten av kroppen. Jeg kunne ikke gjøre noe annet enn å skrike av smerte.

Jeg skrek og skrek, mens lemmene mine ble sakte dratt fra resten av kroppen min og jeg ble spist levende...

***

En stund siden sist oppdatering! Hvordan har dere det?

Merkelig nok, så var det ganske gøy å skrive dette kapittelet (kanskje jeg er litt sadist?), så jeg håper dere liker det iallefall!

Jeg var ikke sånn helt 100% fornøyd med det, fordi det jo litt kort, men jeg fikk sagt det jeg hadde på hjertet, da, og det er det viktigste!

Fortell meg gjerne hva du syns om dette kapittelet i kommentarfeltet og stem!

(Jeg prøvde også å beholde litt mystikk om hva dette 'monsteret' egentlig er, så dere kan gjerne gjette hva dere tror det er eller hvordan det ser ut bare for gøy! Så kan dere kommentere det i kommentarfeltet eller noe sånt!)

Og de øynene virker litt kjente... Gjør ikke de? 🤔