Kapittel 11

235 14 0
                                    

(Kristoffer prov)
16. November 2013
Mamma og jeg hadde aldri følt en slik følelse før. Den største og verste følelsen i verden, sorg. Etter at vi fant ut at broren min ble mobbet og hadde blitt det i flere år forandret alt seg. Vi fant det ut for sent... Hvis vi hadde vis det før kunne vi reddet han og det hadde aldri skjedd. Men han ville ikke si det til noen. Og på grunn av det døde han. Han tokk ikke selv mord eller no men han ble banket opp. Og overlevde ikke slagene. Han ble slått og sparket så hardt at legene ikke klarte og redde han... Det er derfor jeg er så tøff når det gjelder og beskytte Frida. Og nå kunne dette skje med henne også.. Jeg måtte gjøre noe og det fort. Derfor hjalp jeg henne den første dagen men så ble vi uvenner.

(Nå tiden)
Jeg måtte gjøre noe så hun ikke også døde. Jeg løp bort til henne.

Frida. Sa jeg. Jeg er her... Nå er jeg her. Og jeg skal aldri forlate deg.

Hun prøvde og smile litt men hun pustet veldig tungt.
Jeg ringte sykehuset og fortalte hvor jeg var og hva som hadde skjedd. Og se kom med en gang. De kjørte Frida til sykehuset og jeg ble med jeg ringte moren hennes og hun kom nesten med en gang. Men hun viste ikke hvorfor de hadde banket henne opp så jeg måtte fortelle alt. At Frida ble mobbet på grunn av at hun snakket blanding av to språk. Moren begynnte nesten og gråte og spurte hvorfor hun ikke hadde sakt noe. Men jeg ante jo ikke det..
*
*
*
A/N
Kort del igjen!!! Men har ikke så god tid. Sry folk😂. Keep calm and read on❤️✨❤️✨

MobbeoferetWhere stories live. Discover now