"We're finish, okay?" season 2

Del 3

Jeg kjente noe vått, og kaldt på meg. Jeg spratt opp og så truende mot hun. "MAMMA, DU SKAL DØ!!" freste jeg og løp ned etter henne. Jeg så sikkert ut som en ape med gjennomvåt pysj som løper etter verdenst største banan. Hah.

Mamma lo og løp inn til kjøkkenet. Du kan vell si vi er mer som søstre, enn datter og mor. "AAARGH!" skrek jeg irritert, men jeg kunne ikke la vær å le. Hun løp bak bordet, og jeg løp etter. Vi løp sirkler rundt bordet helt til jeg stoppet og satt ned på huk. Henne fortsatte å løpe, og da hun nærmet seg meg dro jeg foten hennes. Så hun falt rett på ræva. "Dn, hjelp meg, nå!" sa mamma, og lo. "My anaconda but don't want to help," gliste jeg og løp opp til rommet mitt.

Jeg satt og spiste frokost da det ringte på, og jeg måtte bare løpe før og opne før pappa gjorde det. "Heii, aloha, hi, salut og bonjour!" gliste han. "Bitch waaat?" lo jeg. "Jeg sa hei på hawaii'sk (vet seriøst ikke om det er riktig), engelsk og fransk. Også sa jeg i tillegg god morgen på fransk!" sa han stolt. "Blablabla, nørd. Kom inn," fniste jeg og kysset han mykt. "Mamma, Isac er her!" ropte jeg inn. "Å, så bra! Men Dn. Nå må du seriøst begynne å spise opp frokosten din, det er det viktigste måltidet!" sa mamma oppgitt.

Noen ganger er mamma døds kul, og noen ganger... Ja du vet? Dum. "Kan du spare den praten til etter på..? Vi skal på shopping!" jeg sang ordet 'shopping' i en sånn typisk opera tone. "Du skal  spise opp først!" sa mamma strengt og pekte stygt med pekefingeren. "Greit.." sukket jeg og spiste de to btødskivene. Isac hadde fått med seg alt..

"Ferdig! Kom, nå går vi!" sier jeg ivrig og drar med meg Isac ut. "Huh.. Endelig!" ler jeg. "Dn, moren din har egentlig rett. Du må spise det viktigste måltidet hvertfall. For meg er du perfekt, plis. Begynn å spis litt mer, for min skyld?" sa Isac og holdt hendene sine på skinnene mine. "Ja, ok. Bare for din  skyld!" sa jeg og han kysset meg svakt.

Vi hadde flettet hendene våre godt sammen hele shopping turen. "Isac, kom!" sa jeg og dro han med meg inn til en butikk som heter Lace. Den har veldig fine kjoler! Jeg valgte en lyse blå med glitter oppe, og rakte meg litt over knerne. Den var litt sånn typisk 'poff' kjole.

"Kan du vente litt? Bare jeg prøver den? Pliiiiis," jeg så på han med valpeøyne. "Jada.." mumla han. Jeg hadde lovt at jeg ikke skulle prøve noen klær helt til vi drar, siden Isac var såpass sliten.

Jeg kledde av meg og tok kjolen på, og den klomsete personen jeg var klarte jeg ikke å dra opp glidelåsen. "Isaaac?" sa jeg, som om det var et spørsmål. "Jaaa?" sa han i samme tone som meg. "Kam du dra opp glidelåsen?" lo jeg. Rullegardinen ble dratt vekk og Isac kom til syne. Han dro den opp, og jeg snudde meg mot han.

"Er den fin?" spurte jeg usikkert. "Vet du hva? Det er du som gjør kjolen perfekt. Uten deg, hadde ikke kjolen sett så fin ut!" sa han og holdt rundt midjen min. "Ååå, herregud!" hørte jeg. Jeg kunne se tre jenter stå der og smile fra øre til øre, og en av dem hoppet opp og ned. Jeg lo smått av synet. "Bare fortsett med det dere gjorde, lat som om vi ikke er her," gliste hu ene. Isac lo og ristet svakt på hode. Jeg lente meg mot han imens han lo, og kysset han. Han smilte i kysset, og jentene kunne jeg høre fnise. Vi lene oss fra.

Vi dro hjem til Isac. Jeg hadde brukt opp alle pengene mine, og hadde ikke penger til kjolen min. Jeg og Isac prøvde å legge sammen pengene våre, men vi hadde fortsatt ikke råd. Jeg ble litt skuffa, for kjolen var helt nydelig!

Sa det var kjedelige deler i starten.. Wait and see, wait and see, haha :P

3 kommentarer og 8 votes for mer!
(En kommentar fra hver person!)