BLUBLOWSKA

Kapittel 9: Hemmeligheten min blir på en måte avslørt

Helt utrolig at jeg har fått så mange lesere på så kort tid! Keep up the good work! Jeg blir veldig glad for kommentarer med ris/ros. Det er DERE jeg skriver for, husk det! :)

Minnene fra gårsdagens hendelser hadde satt dype spor i meg (kanskje mest i tante Hildegard), men same shit, liksom. 

Tanken på hva som ville skje om hun plutselig døde, fikk meg til å grøsse. 

Jeg så det ikke for meg. Jeg var ingen morder. Jeg var bare en helt normal jente *hostkremt*. 

Og jeg ville ikke gå på skolen da jeg våknet dagen etter. 

Kanskje jeg bare skulle drite i skolen? Jeg hadde ingen nytte av å være der. 

En jente uten hender var som en hamburger uten kjøtt (dypt).. 

Jeg kunne ikke fortsette sånn. 

Jeg måtte legge verden bak meg og gjøre det jeg ønsket å gjøre. Jeg er myndig, tenkte jeg. Jeg kan drikke hvitvin om et år. Jeg kan stifte familie om jeg vil. 

Ok, det siste undervurderte jeg litt. Tenk om ungen min fikk finner. Da ville jordmødrene sikkert si: 
"Å, herregud. Et vanskapt barn. Vi dreper'n! For en uting! Dette er Satans verk!" og alt det der. 

Jeg ville ikke at barnet mitt skulle få den samme skjebnen som meg. 

"Skal du skulke? Har du plutselig blitt kriminell etter at du slo tanta de med en lånt dildo?" spurte Dottie da vi satt i sofaen og spiste frokost. 

For anledningen hadde hun på seg et trangt miniskjørt og en gjennomsiktig, hvit crop-top. 

"Hun tror at hun skal dø," sa jeg mørkt. 

"Ja, det er mange som har dødd av dildoer, skal jeg si deg," fortalte Dottie. "De har bunna'n for langt inn, og da sprekker liksom jomfruhinna." 

"Men gjør den ikke det uansett?" spurte jeg. 

Dottie gapskrattet.

"Kødder du? Dildoen kan faen meg komme for langt inn. Og da sprekker både livmora og tarmene. Den spiser opp alle innvollene dine helt til det eneste du har igjen er et bitte lite egg, som du må tvangsdonere." 

"Er det sant?" spurte jeg skeptisk. 

"Nei," sa Dottie med et glis. "Men poenget mitt er at folk dør av rare ting hele tiden. Så du bør ikke se bort ifra at tanta di gjør det..." 

"Hvordan skal dette få meg til å føle meg bedre?" spurte jeg sint. "Du gir meg bare dårlige råd, faen!" 

Dottie stirret på meg i avsky. 

"Blublowska, det er du som er dårlig. Du trenger seriøst hjelp. Det er noe med deg som ikke stemmer helt." 

DUNDUNDUN.... 

Ikke si at hun hadde funnet ut at jeg har finner?! 

"Hva er det?" spurte jeg og svelget. 

"Du er bare litt annerledes," sa hun kort. 

"Hvordan da?" hvisket jeg og kjente hjertet hamre i takt med pusten min.

"Å, Blublowska! Skal jeg ramse opp alt?! Skjerp deg. Du vet at du trenger litt mer fart på sexlivet." 

"HVA?!" skrek jeg. "Det her har vi snakka om, Dottie. Jeg skal ikke ha det før jeg er gift." 

"Blublowska, det kommer aldri til å skje. Du kommer bare til å ende opp i en enebolig med femti katter hvis du fortsetter sånn som du gjør nå. Du trenger en oppfriskning." 

"Hvis du snakker om dop," knurret jeg. "Så-"

"Nei, nei, er du gæren? Jeg snakker om at du trenger en liten makeover, liksom. Litt restylane her og litt-" 

"Skal du faen meg sprøyte sement inn i ræva mi?" skrek jeg og kastet en pute på henne. 

"Nei! Du trenger litt større lepper bare.." 

"Kjønnsleppene mine er fine, takk!" snerret jeg. 

Dottie klappet seg i pannen med hånden mens hun himlet oppgitt med øynene.

"Blublowska!" ropte Dottie. "Jeg mener de leppene du har i trynet. Du må kutte ut med de misforståelsene dine, jeg blir gæren av deg!" 

"Hva er galt med leppene mine? De er jo helt normale."

"De ser jo faen meg ut som to strekmenn. Men, slapp av, jeg skal ikke sprøyte noe inn i deg. Jeg har en leppestift som bare er helt fantastisk. Du kommer til å få gullfisklepper, tro meg." 

Jeg svelget.

"Ok, gjør det da," sa jeg til slutt. 

Etter drøye tretti minutter så leppene mine ti ganger større ut. Jeg studerte dem i speilet, og ja, de var ikke så ille. De var faktisk ganske pene. Jeg følte meg som Kylie Jenner, liksom..

"Blublowksa, kom inn hit, jeg har noe du kan låne." 

Jeg våget meg å gå innpå soverommet hennes og jeg grein på nesa da jeg så hva som hang på kleshengeren. 

Det var en ultrakort, supertrang, rosa minikjole med nettingstrømper til. 

"Jeg går ikke i det der på byen. Folk vil tro at jeg er en.-" 

"-hore?" lo hun. "Det er ikke helt det som er meningen." 

"Så hvorfor skal jeg se ut som en jævla reke, da?" spurte jeg med nesa i sky. 

"Fordi jeg har ordnet en date med deg og Korka." 

Hjertet skjøt opp i halsen. 

"Hva?" sa jeg i sjokk. "Men, Korka kan ikke se meg i det der. Han vil tro at jeg er et .. et ludder." 

"Det er det som er meningen. Han blir tent av sånne antrekk, og deg.. Jeg tror du allerede har han på kroken, hvis du skjønner hva jeg mener.." sa hun oppspilt. Hun kastet klærne til meg, og jeg kunne ikke gjøre annet enn å ta de på meg. 

Da jeg var ferdig påkledd rynket Dottie på nesa. 

"Skal du ikke ta av deg de jævla grytevottene?" spurte hun meg. 

Jeg ristet på hodet. 

"Nei, jeg kan ikke." 

"Jammen det er skikkelig turn-off. Ta dem av." 

"Nei," protesterte jeg. 

Dottie kom nærmere meg og dro i vottene. Jeg kjempet imot, men det var for sent. 

"Hva faen er det der?" sa hun og stirret på finnene mine.

"Ehe..." lo jeg nervøst. "Lang historie.."