Jeg gikk bort til senga, der hun satt. Hun lagde plass til meg. Jeg satt meg ned. "Jeg bare lurte på hvorfor du ikke fortalte alt i stad?" Sa jeg. Hun så rart på meg. "Hvordan viste du det var mer? Husker du noe?" Spurte hun. Hun så litt forvirret ut. "Jeg bare.. eh. Jeg husker ingenting, men kan du si det?" Sa jeg bare. Hun nikket og så ned på fanget sitt.
"Det var etter jeg hadde lagt deg og Jarl." startet hun. Jeg nikket. "Når jeg hadde lagt meg, kjente jeg hender krype rundt midjen min...
"Isac? Hva er det du gjør?" Spurte jeg bare. Jeg skjønte det var deg. "Bare 'go with the flo'" hvisket du og begynte kysse meg på halsen. Jeg prøvde å dytte deg vekk, men du var for sterk. "Jeg elsker deg, Irene.." Sa du. Jeg fikk litt panikk, viste ikke hva jeg skulle gjøre. Men det jeg viste, var at du var full, og at du ikke mente det du sa, vell, fordi du var full. "Isac. Stopp." Prøvde jeg og si. "Nei. Jeg vet du elsker meg og! Vi er ment for hverandre." Sa du. Jeg var veldig trøtt, og det var du og. Så jeg tok bare hånda di og leia deg in på det rommet Jarl lå. Så sovnet du. Og det gjorde jeg og." Fortalte Irene. Jeg var stum. Hvordan kunne jeg gjøre noe sånt? Hvorfor? Det er jo på en måte sant da. Jeg liker henne jo, men jeg liksom elsker henne ikke. Ikke ennå.
Hun satt og så på meg. Ventet på svar. Jeg var overrasket. Overrasket over meg selv.
"Unnskyld." Sa jeg, raskt. Det var det jeg skylte henne. En unnskyldning. "Ikke si unnskyld. Det var jo bare et feilgrep. Du var full. Det er jo ikke sånn at du mener det." Sa hun. Jeg smilte fake. "Nei.." mumlet jeg.
"Men, vi trenger ikke å snakke om dette noen ganger mer, hvis du ikke vill det." Smilte hun. "Takk."
YOU ARE READING
så nydelig // isac elliot (ferdig)
FanfictionIrene Den mest perfekte jenta Isac noen gang har møtt. Dette er en liten historie om Isac og hvordan han blir mer og mer interessert i Irene. Hvordan dem ble bestevenner. Om dem ble noe mer. ~Nina, 2015
