Forsøk en gikk rett i vasken. Bokstavelig talt, jeg mistet faktisk kniven ned i vasken. Forsøk to kan vel også kalles en fiasko. Sukk. Men alle gode ting er tre? -_-_-_-_-_-_-_-_-_-_-_-_- "Først ble jeg utvist fra min gamle skole, så stemplet som alkoholiker på den nye, og på toppen av det hele skal en tredjeklassing følge meg på do. Og nå må jeg gå hjem til fots i tillegg... Karma is a bitch."

Jeg har aldri sett på ham før, ikke lagt et eneste blikk på han. Selv hvor lite han snakker, vet alle hvem han er. Eller, alle tror de vet hvem han er. Jeg vet han går i mørke klær, ikke nødvendigvis svarte. Jeg vet han ikke snakker, men har sett han gjøre det gjennom handlinger. Ikke ord. Jeg vet han har et dårlig rykte og står frem som en skikkelig dust, men hva om han ikke er det? Nysgjerrigheten prikket i meg over å få klørne i å finne ut hvem den egentlige Xander Draydon er, og jeg kunne ikke holde meg unna ham stort lenger. Jeg har alltid ville løse gåten, rett og slett bare finne nøkkelen inn til livet hans, men hvordan kan jeg når han ikke vil ha noe med meg å gjøre? Xander Draydon, han som ikke har noen meninger om noen som helst, hater meg muligens. Virkelig hater. Hvordan han begynte å hate meg, er en helt annen historie.

"Hvorfor kan du ikke bare la meg elske deg?" *** Amanda flytter fra problemene og begynner på et privat videregående, hvor hun har valgt å fordype seg i fotografi. På dette videregåendet finnes det mange forskjellige fordypningsfag - noe som også betyr at det finnes mange forskjellige personligheter. Med én gang Amanda møter ham vet hun at han ikke er noen bra person. Og som den sta jenta hun er, gjør hun alt hun kan for å konfrontere ham med det. Noe som kanskje ikke er så bra, etter som at han skal vise seg å være en skikkelig sucker for pain. Fortid blir flettet med nåtid, og hans dårlige innflytelse vil selvfølgelig ikke kun gå utover ham selv, når hun innser litt for sent at det hun hele tiden har trodd om seg selv, er feil. ++ The Hvattis vinner 2017 <3<3<3 tusen tusen hjertelig takk <3

"Du tar feil. Det vakreste kunstverket en kan gi noen er det som ligger her inne," hvisker han og dytter pekefingeren ømt mot hjertet mitt. ｡･ﾟﾟ･ Idéutviklet av @viljakristina og @alvielisabeth, hovedsakelig skrevet av @alvielisabeth * Det var ikke nedtellingen til attenårsdagen som var det verste. Eller det at venninnene begynte å gå bak ryggen på hverandre. Det var ikke det at de vage beskrivelsene vakte misforståelser, eller det at trangen til å gjøre noe nytt bestandig pirret under huden. Det var ikke det at alt skulle være så «bestandig» - det trodde hun ikke lenger på, etter at alt hun trodde var sikkert i livet sitt hadde begynt å gå i oppløsning. Tidsperioden frem til den lenge ventede bursdagen skulle bli mye mer enn én nedtelling, den skulle bli en nedtelling til noe mer, fordi for hver dag som gikk slo den eneste støttepilaren hun hadde i livet, sprekker. Det var nok derfor hun så innbitt overtalte seg selv om at denne plutselige «affeksjonen» tross alt var permanent ... Og det var det som gjorde det så fryktelig, fryktelig ille. * En romantisk sommerbok.

Hundre prosent poesi. Alle rettskrav atterhaldne, rrrenate 2018 ©

En novellesamling (++) som skildrer ulike temaer, ulike hendelser, positivt og negativt ladede, for det meste fiktive.