"Tell me," he said staring right into my eyes. "I can't," I replied looking at the ground focusing my attention on my shoes. "Tell me it's a lie," He said grabbing my face softly in his hands,forcing me to look in his eyes. "I can't," I sighed. My heart started pounding I didn't want this to happen. "I have cancer," I said pulling away from his hands confirming that it was not a lie as my eyes started to water. ------------------------- With the news of Danielle Simmons having cancer, she and her father move to New York from a small town for a new start. She goes to school planning on not getting close to anyone, why bother? She doesn't want to make people sad when she leaves. Somehow she strikes the interest of many though, especially one boy in particular. Logan Foster. The bad boy. (Description sucks but check it out)

"En wisteria kan ikke vokse uten noe å støtte seg til." Joy Finney har opplevd en del i løpet av sine 17 år her på jorda. Hun har hemmeligheter hun aldri ville avslørt til noen. Men så kommer Quinton Aston inn i livet hennes. Han forandrer alt. Men vil han kunne forandre måten Joy ser seg selv på, før det er for sent? Nummer én i romantikk 24. februar 2016

#1 i teen fiction 8. November 2015 Ellie og familien hennes flykter fra fortiden og starter på nytt i Pasadena, California. Ellie tilpasser seg raskt, får seg venner, og til og med en beundrer. Men det er ikke hvem som helst. Det er Colt, byens badboy. Akkurat da Ellie tror hun kjenner ham og vet alt, dukker flere mørke hemmeligheter opp, og både hennes og Colts liv forandrer seg for alltid. - Han står nå nærme meg. Farlig nærme. Kroppen hans presser seg inntil min, og han ser meg dypt inni øynene mine. Jeg bør dytte ham vekk, men det gjør jeg ikke. Han plasserer hendene sine på hoftene mine, og jeg slenger hendene mine rundt nakken hans. Leppene hans er så nærme. Jeg smiler svakt til ham og lener meg mot øret hans. "Jeg hater deg," hvisker jeg, og dytter ham mykt unna meg. 1-0. -

He lit his cigarette, I lit nothing. He drank alcohol, I drank water. He smirked, I smiled. He didn't love me, I didn't love him. He and I together wouldn't last a day. And then the game started... He said he found me intriguing, unique, and interesting because I didn't swoon over him. "You and me Grey, let's play a game. We'll date and in three months time I promise you will fall for me. When you fall in love with me between that time span, I win. If in any way you were to win I'll give up all the alcohol, cigarettes, and player ways." It was a game I wasn't willing to lose, but all games had accidents and consequences. It takes a broken heart to know how to break a heart.

Han så på meg med mørke øyne og presset meg hardere inn til veggen. Det gjorde vondt, men det harde grepet han hadde rundt håndleddene mine løsnet ikke. Øynene var så mørke og så fulle av hat, de gnistret. I det øyeblikket han så ned på leppene mine visste jeg at jeg hadde gjort en feil. En stor feil.