"Hvorfor lurer du på det nå?" Han er så oppriktig forvirret at jeg ler til tross for de nervøse sommerfuglene i magen. "Jeg mener, om hun er så ivrig på deg, hvorfor gjør du ikke noe med det?" Han bare rister oppgitt på hodet. "For det første, så er jenta litt for ivrig - det blir liksom ikke interessant. For det andre, så har jeg ikke behov for å 'gjøre noe med det', og for det tredje-" han bøyer seg nærmere, slik at pusten hans blander seg med min, "-så trenger jeg ikke henne." Hjertet mitt plukker opp en ustødig rytme. "Hvem trenger du, da?" Virkningen de blå øynene hans har på meg er umiddelbar: jeg føler meg beruset i det uendelige kalde, ikke på grunn av alkoholen i årene. "Deg." *** Kelsey Hale og familien hennes flytter for å få en forandring. Da det smått begynner å se lysere ut, støter Kelsey på den samme, forferdelige fortiden forkledd som en ung mann, og alt det hun har jobbet så hardt for å bygge, raser sammen. Hemmeligheter truer med å bli avslørt, og fortiden graver seg plass i nåtiden. Når Cayden Parker kommer brasende inn i livet hennes, vet hun ikke hva hun skal gjøre lenger. Hva kan muligens skje når en gutt med like mørke hemmeligheter og et rulleblad som ikke er til å skryte av, blottlegger hva hun så inderlig har prøvd å skjule? Livene deres kolliderer. De er så ulike, i mens historiene deres sier noe annet. Hvordan reagerer de når de finner ut at de bærer på den samme, mørke hemmeligheten?

Hun heter Namine. En skapning som er lagd av gud, og satan. Hun har utrolige krefter, men prøver å skjule dem. Fortiden hennes er tøff, og veldig sår. Hun biter seg selv ved tommelen, for å distrahere seg selv. En dag er hun på vei hjem fra en venn, da hun blir kidnappet av en mystisk gutt. Han heter Shane. Han har også en evne. Han kan lese tanker. Følg med på hva som skjer mellom dem, og de som fortsetter å bringe den såre fortiden til Namine opp. Etterfølgeren heter Forsvunnet.

Mareritt. Fantasiverden. Ensomhet. Drømmer som blir virkelige. Og selvfølgelig: Skjebnen. Hun er den utvalgte bestemt til å redde verdenen hun har drømt om hele sitt liv. Det er ingenting annet å gjøre enn å følge skjebnen da, ikke sant? Det er bare noen få problemer: For det første kan ikke dette være virkelig. For det andre er hele greia bare absurd. For det tredje burde skjebnen være noe man bestemmer selv. Og fjerde, følgesvennen hennes er distraherende. Skikkelig distraherende. Litt av et eventyr dette her, altså. ***Fullført*** (Under redigering uregelmessig)