"you're so small." as if to prove his point, louis squeezed harry tightly in his arms, and harry just scrunched up a little bit, snuggling his head impossibly farther into louis' chest. "my pretty paper doll." and when louis squeezed him again, placing a shaky, yet warm kiss on harry's cold forehead, harry felt his heart feel that way again, he felt love. a soft flutter, that even the most self control in the world couldn't stop. he loved louis. he loved him even though he didn't want to, he really didn't. okay, maybe a little. *** 1ST PLACE IN THE HOLIDAY 2014 BROMANCE AWARDS FOR FAMOUS LARRY STORIES. #2 in Fanfiction #1 in One Direction

Emma mistet søsteren sin da hun var 5 år. En natt våkner hun, hun får ikke puste. Livet kan ende når som helst. Særlig når man har fått kreft. En dag hun er på kirkegården skjer det merkelige ting.

"Malin går bort til skapet på badet og river ned alle tablettene sine. Hu tar først en, før hun bestemmer seg for å tømme hele boksen. Hun kjenner at hodet blir tyngre og at rommet begynner å snurre. Plutselig kjenner Malin at hodet treffer gulvet og alt blir svart." Malin begynner på en ny skole og skaffer seg fort venner. Malin forteller hele livet sitt i detalj og finner straks ut at disse vennene ikke akkurat fortjener første plassen over hyggelige folk. Med en falsk facebook profil, falske venner og en ny skole har "Nettmobbingen" blitt en spennende bok for barn og unge.

Maja syklet bare hjemover. Hun var bare på skolen. Og hun kræsjet bare i en bil. Å bære noens ski resten av veien hjem eller hoppe fra 10-meteren var ingenting i forhold til hennes neste 4 år i sykehussenga. Det verste var at hun visste ikke at hun lå på sykehuset en gang. For sånn skjer når man liker å sove lenge, veldig lenge. - Et lite utdrag fra kapittel 1: Når jeg hoppet fra 10-meteren for første gang fikk jeg et stort sug i magen. Jeg falt nedover. Alt gikk fint inntil føttene mine traff vannflaten. Det var som jeg spjæret opp huden min og jeg ikke kunne røre en muskel. Håret mitt beveget seg i vannet. Kloren traff meg i øynene. Vannet var kaldt. Og vips, var jeg tilbake på asfalten. "Det har skjedd en ulykke." Sa en svak stemme. "Kom fort! Jeg har kjørt på en liten jente!" Hodet til en ung dame, kanskje i trettiårene, var plassert på magen min. Hun hulket og gråt.

Dette er en novelle jeg skrev på tentamen. Karakter 6.