Verden er splittet i to, og det betyr at flere enn bare én må fortelle sin historie. Cyra var født rik. Hun har alltid hatt det så bra at ingenting burde være feil, men hun hater livet sitt. Hun hater alt. Utenom hunden Nero så klart. Aiko ble oppvokst hos en annen familie enn sin egen og vet ingenting om hvem hun er. Hun vet heller ikke hva hun vil eller hva hun lengter etter. Alt som står på planen hennes er dyrebare skatter hun må ha tak i. De har begge sin egen reise. De har begge levd et liv som ikke er deres eget. De har begge noe til felles. De vet det bare ikke selv ennå.

Skyggen følger etter hver person. Hvert menneske. Ingen kan gjemme seg for den. Den vil alltid følge deg. Den vet alle hemmelighetene dine, hva du kommer til å gjøre i livet, og hvordan det ender. Det er slik den velger ut. Velger hvem som bør ta selvmord og hvem som bør få gaven. Men kun 1 per 275 år får gaven. Jeg fikk gaven. Tro meg. Hvis det var opp til meg, ville ingen noen gang fått den. Ikke la deg lure av døden. Det er hentet litt inspirasjon fra Thelma filmen, men det meste kommer fra mitt eget hode.

Mareritt. Fantasiverden. Ensomhet. Drømmer som blir virkelige. Og selvfølgelig: Skjebnen. Hun er den utvalgte bestemt til å redde verdenen hun har drømt om hele sitt liv. Det er ingenting annet å gjøre enn å følge skjebnen da, ikke sant? Det er bare noen få problemer: For det første kan ikke dette være virkelig. For det andre er hele greia bare absurd. For det tredje burde skjebnen være noe man bestemmer selv. Og fjerde, følgesvennen hennes er distraherende. Skikkelig distraherende. Litt av et eventyr dette her, altså. ***Fullført*** (Under redigering uregelmessig)