****Under omskrivning**** Det er noen som alltid har holdt øye med henne. En skygge. En mørk beskytter. I kroken av øyet får hun alltid et glimt, men aldri stort mer. Evy trodde hun hadde akseptert at det var det skyggen alltid kom til å forbli. Hun hadde overbevist seg selv om at hun ikke brydde seg noe lenger om at noen holdt øye med henne, eller hvorfor. Hun tok veldig, veldig feil.

Dette er en kort nynorsk novelle jeg skrev for noen år siden

Reglene er enkle: 1. Ta aldri av deg masken 2. Stopp aldri å spille 3. Ikke stol på noen I et samfunn hvor alle har evner utenom det vanlige skjules øynene bak masker. Hvorfor? Øyenfargen forteller hvilken evneklasse du tilhører. Feil øyenfarge betyr en forferdelig skjebne. Dessverre har Ivy Summers den farligste fargen. Svart. Veldig få vet hva evnene til de med sorte øyne innebærer. Og uvitenhet betyr frykt. Ikke nok med at Ivy må leve i skjul. Hun jobber også i undergrunnsmiljøet hvor vold og makt er det som teller. Samtidig som hun jakter på andre svarte øyne, må hun skjule sine egne.

Verden er splittet i to, og det betyr at flere enn bare én må fortelle sin historie. Cyra var født rik. Hun har alltid hatt det så bra at ingenting burde være feil, men hun hater livet sitt. Hun hater alt. Utenom hunden Nero så klart. Aiko ble oppvokst hos en annen familie enn sin egen og vet ingenting om hvem hun er. Hun vet heller ikke hva hun vil eller hva hun lengter etter. Alt som står på planen hennes er dyrebare skatter hun må ha tak i. De har begge sin egen reise. De har begge levd et liv som ikke er deres eget. De har begge noe til felles. De vet det bare ikke selv ennå.

Det har gått to år siden Sid ble kronet til dronning, men det er fremdeles mennesker ute etter å sette livet hennes i fare. Før hun vet ordet av det, har hun blitt kastet ut i kaoset igjen, og må nok en gang følge skjebnen sin. Ryker har ennå ikke kommet tilbake fra reisen over sjøen, og imens han er der og gjør sitt, er Sid igjen i Orbis og lærer å styre kongeriket. Hun klarer ikke vente med å se Ryker igjen, men akkurat da hun får beskjed at han er på vei hjem, ber en gutt henne bli med til kongeriket på den andre siden av ørkenen. Et kongerike som planlegger å gå til krig med Danyr og Orbis med mindre hun drar dit for å snakke med kongen. Plutselig virker det ikke som livet på slottet var så ille likevel.

Mareritt. Fantasiverden. Ensomhet. Drømmer som blir virkelige. Og selvfølgelig: Skjebnen. Hun er den utvalgte bestemt til å redde verdenen hun har drømt om hele sitt liv. Det er ingenting annet å gjøre enn å følge skjebnen da, ikke sant? Det er bare noen få problemer: For det første kan ikke dette være virkelig. For det andre er hele greia bare absurd. For det tredje burde skjebnen være noe man bestemmer selv. Og fjerde, følgesvennen hennes er distraherende. Skikkelig distraherende. Litt av et eventyr dette her, altså. ***Fullført*** (Under redigering uregelmessig)