Han presset meg opp mot veggen og så meg dypt inn i øynene. Leppene hans var bare centimeter fra mine, hvordan ville det være å kysse dem? Han presset meg hardere inn mot veggen og hvisket svakt til meg. "Jeg elsker deg".

Han presset meg opp mot veggen, jeg kunne kjenne den varme pusten hans mot øret mitt da han hvisket "Jeg skal ikke såre deg, ikke igjen." Jeg lukket øynene og kjempet mot tårene som presset på. Da jeg åpnet dem igjen møtte jeg hans blåe øyne, de var så intense, så fulle av følelser. Da han kysset meg, kunne jeg føle alt det han følte.

~Bok 1~ Claria, Valerie, Leslie, Melony og Cherry er fem helt forskjellige mennesker. De vet hvem hverandre er, men er ikke mer en bekjente engang. Dere skal få følge de forskjellige jentene igjennom bøker. Jeg håper da isåfall at det kan bli fem bøker av denne historien, men det blir korte bøker. Ikke lange. Dette er den første boka. Da skal dere gå igjennom Cherry( Danielle Campbell) sitt liv. Boka heter "de magiske fem" fordi alle jentene har et slags "element" #3 i fantasy

(Norwegian) Luna er en hvit ulv som bor på østsiden av ulvefjellet. Hun er en Måneskinn ulv. Da Luna var liten ble hun innblandet i en krig mellom flokken hennes og Nattulerne. Luna ble fortalt at hun skulle løpe så fort hun kunne, og følge månen. Det Luna ikke viste er at hun er en veldig spesiell ulv, hun har krefter ingen andre har. Og Nattulerne vil utnytte denne kraften. Nå er Luna blitt en ung voksen ulv. Hun bor alene i en skog ved et vann. Månen er hennes eneste venn, og hennes siste minne om flokken hennes. Hver natt sitter Luna og uler mot månen i håp om at flokken vil ule tilbake. En natt skulle Luna møte på en ulv som ble til hennes beste venn, men ulven kom fra flokken Luna flyktet fra. Flokkene: -Måneskinns ulvene/ Nordsiden -Stjernenatt ulvene/ Vestsiden -Nattulerne / Sørsiden

Det første jeg tenkte da jeg møtte på ham var: Jeg skal ikke la meg påvirke. Han hadde dette farlige glimtet i øyet, som ikke fortalte deg annet enn spekulasjoner og utnyttelse; selve han strålte som et utbrent lys i et mørkt rom, advarende om faren som var på vei. Jeg bestemte meg samtidig for at jeg ikke skulle la meg lure, heller. Skulle ikke falle for det vakre smilet eller de store, sårbare øynene, skulle ikke tro på all den dritten som forlot leppene, bare for å få deg hektet på kroken. Skulle ikke handle på vegne av dumdristige tanker som fylte hodet. Skulle ikke. Aller mest hadde jeg bare lyst til å snu på stedet og flykte i en annen retning, fordi jeg visste at jeg ikke ville klare å høre på meg selv, visste - av erfaring - at min egen selvbeherskelse generelt sugde. For hvis alle de andre jentene hadde latt seg lure, hvorfor skulle ikke jeg det også? Fordi jeg visste bedre, forsikret jeg meg selv. Men det gjorde jeg så absolutt ikke. Etterhvert var det som om han som stjal alt: tankene, pulsen, hjertet. Til slutt ble det vanskelig å puste, som om han stjal lungene mine i samme slengen. Og den friske, rene luften jeg den gang pustet inn, ble til slutt det som kvalte meg.

Hei! Jeg heter Celina og er 16 år. Foreldrene mine døde når jeg var 4 år gammel. Jeg bodde i Oslo før med mine ekte foreldre som nå er døde. Så fikk jeg en ny familie i Göteborg men de kunne ikke passene meg lenger, men nå bor jeg i Stockholm med Sandman familien. Magnus og Sofia er mine nye foreldre... Også ja... Jeg har også en bror. Han heter Felix... Jeg og Felix går igjennom mye.. Han er broren min... Jeg kan ikke elske han.