Det første jeg tenkte da jeg møtte på ham var: Jeg skal ikke la meg påvirke. Han hadde dette farlige glimtet i øyet, som ikke fortalte deg annet enn spekulasjoner og utnyttelse; selve han strålte som et utbrent lys i et mørkt rom, advarende om faren som var på vei. Jeg bestemte meg samtidig for at jeg ikke skulle la meg lure, heller. Skulle ikke falle for det vakre smilet eller de store, sårbare øynene, skulle ikke tro på all den dritten som forlot leppene, bare for å få deg hektet på kroken. Skulle ikke handle på vegne av dumdristige tanker som fylte hodet. Skulle ikke. Aller mest hadde jeg bare lyst til å snu på stedet og flykte i en annen retning, fordi jeg visste at jeg ikke ville klare å høre på meg selv, visste - av erfaring - at min egen selvbeherskelse generelt sugde. For hvis alle de andre jentene hadde latt seg lure, hvorfor skulle ikke jeg det også? Fordi jeg visste bedre, forsikret jeg meg selv. Men det gjorde jeg så absolutt ikke. Etterhvert var det som om han som stjal alt: tankene, pulsen, hjertet. Til slutt ble det vanskelig å puste, som om han stjal lungene mine i samme slengen. Og den friske, rene luften jeg den gang pustet inn, ble til slutt det som kvalte meg.

Å flytte til et nytt sted er ikke alltid like enkelt, det er noe Snow Angeles kan bekrefte. På flukt fra de to mennene som drepte foreldrene hennes da hun var sju år, bosetter Snow og tanten seg i en liten forstad i Maine, USA. Tidligere gikk Snow på hjemmeskole i London, og det å passe inn i miljøet på den nye og offentlige skolen blir fort komplisert. Hun får seg likevel venner, og selv om hun er fullt klar over at hun ikke kan fortelle de om fortiden sin, blir hun glad i dem. Tanten vil at Snow skal være en normal tenåring, men ingenting er lenger normalt når hun får følelser for skolens gullgutt, Nathaniel Dalton. Han er bestemt på å finne ut hvorfor Snow er så fiendtlig, mystisk og kald. Vil Nathaniel klare å bryte ned den høye og ugjennomtrengelige muren som Snow har bygd opp i hodet sitt, eller klarer Snow å motstå han? Og viktigst av alt; finner de to mennene Snow og tanten igjen, eller er de trygge? #1 i romantikk i FEBRUAR 2016

Hva hvis du hadde en kjæreste som bodde i en annen by, og skulle skrive ett kjærlighetsbrev til ham? Hva hvis brevet uheldigvis gled gjennom fingrene dine da du sto på verandaen, og landet på verandaen under? Og hva hvis du fikk ett svar? Sytten år gamle Amanda har aldri gjort mye ut av seg. Hun har alltid hevet seg over drama, fester og andre ting som tærer på det klisje kjærlighetslivet til andre jenter på hennes alder. Hun vil helst fokusere på skolen, utdanning og bøker, og har ett trygt og tillitsfullt forhold til Vince, kjæresten som bor langt unna, men som hun fremdeles har god kontakt med. Men etter den høstkvelden hvor ett vindkast tar tak i brevet hun holder i hendene, begynner følelsene til Amanda og personene rundt henne litt etter litt å vende om.

Seth har alt han trenger. En flott kjæreste. Gode venner. En lærlingkontrakt så godt som underskrevet. Hva kan gå feil nå? Dette er mitt bidrag til Chrissys2018.

Helt siden Gracie var 6 år har hun blitt mobbet for øyeskaden sin, som gjør at hun bare kan se fargen rød, og selve regnbuehinnen er blitt rødt. Selv nå som hun er 14 år plager de andre elvene henne. Og uansett hva de andre sier gjør ikke de voksne noe med det. Men etter alle disse årene med mobbing og plaging, er det noe som endres ved henne. En side av henne kommer fram, en side hun ikke ante at eksisterte, en side som ikke er god. Og den drar henne lenger og lenger inn i mørket. "Å tillate seg å være svak, gir styrke"

Mila fyller snart 17 år og alle vet at det er da man får elementet sitt. Hun kan enten bli Ild, Jord, Vann eller Luft. Mila er veldig nervøs for hva hun blir valgt til, men hun hadde ingen anelse at det skulle gå så galt.

Life is unfair Everybody knows that Life is like a cardgame There's three options: You can start with good cards, and if you get a bad card you can just pass it. Problem solved. You can start with bad cards, but slowly get some good cards. These good cards is yours forever. That's everybody else. And then there's me. A person who starts with bad cards and get bad cards. Thats my life Inspired by "Letters from Peyton" by 11tay99 And thanks to HeiMonicaErMeg for editing. You are the best ❤️

Dragejenta har vært på et psyko hjem allerede. De sendte henne vekk, når de mente hun drepte en av pasientene. Så nå er hun på et nytt hjem. Familien kommer for ofte på besøk etter hennes mening og terapauten forstår ingenting. Ingen forstår noe som helst. Uten at Jacob, fordi han mener han har vært i helvete

Dragejenta kalte vi henne. Jenta som elsket drager over alt på jord. Skrev tekster om dem, tegnet dem og hadde dem overalt. Så vi erta henne for det og hva skjedde? Jo straffen kom. Straffen for å ikke tro på drager

De sa at jeg var et monster, de sa at jeg var et udyr. De sa at jeg var et beist. De hadde rett.