Han så på meg med mørke øyne og presset meg hardere inn til veggen. Det gjorde vondt, men det harde grepet han hadde rundt håndleddene mine løsnet ikke. Øynene var så mørke og så fulle av hat, de gnistret. I det øyeblikket han så ned på leppene mine visste jeg at jeg hadde gjort en feil. En stor feil.

Han presset meg opp mot veggen, jeg kunne kjenne den varme pusten hans mot øret mitt da han hvisket "Jeg skal ikke såre deg, ikke igjen." Jeg lukket øynene og kjempet mot tårene som presset på. Da jeg åpnet dem igjen møtte jeg hans blåe øyne, de var så intense, så fulle av følelser. Da han kysset meg, kunne jeg føle alt det han følte.