Maddy bryr seg ikke om noe og driter i alt og alle. Hun kysser den hun vil, stryker i hvilket fag hun vil, driter i foreldrene og ligger med alle hun kommer over uten å tenke på noen verdens ting. En dag drar hun og venninnen , Bell, på fest og neste dag våkner hun opp i et ukjent rom. Ikke hvem som helst sitt rom. Prince Aiden West III Høyeste rank- 1# i ungdomsfiksjon

«Fordi,» sa han og tok røyken ut av fingrene mine som kun var et par cm fra kinnet hans «jeg hadde hatet å se deg med en annen fyr». Sakte tok han enda et drag og blåste røyken i fjeset mitt så jeg kunne smake det. Han var så nærme og det var en intensitet mellom oss. Han så ventene på meg. Jeg gikk ikke bakover. Da jeg ikke svarte bøyde han seg sakte nærmere meg. Håret hans var som alltid litt bustete og de grønne øynene som var festet på leppene mine lyste av begjær. Han la hånden som han ikke holdt røyken i rundt kjeven min, så fingertuppene hans var begravet i håret mitt. Rett før leppene hans møtte mine så han opp på meg og hvisket «kyss meg». ------------------------- Violet Kardson. Et navn alle på skolen har hørt før. Mest kjent er hun for å bryte regler og leve etter sine egne ønsker, men ingen vet egentlig hvor dypt begravet hun er i det kriminelle miljøet på fritiden. Etter kjæresten hennes Blake døde har alt gått galt for henne og hun er redd for å elske noen igjen. Hun følger ikke med på skolen, noe som gjør at fremtiden hennes ser dyster ut, selvom de har mye penger. Tanten som egentlig bare bryr seg om seg selv og hvordan Violet fremstår, legger merke til dette og velger å gjøre noe med det. Lite visste Violet at dette kom til å forandre alt... ⚠️: innholder banning, voldelige og seksuelle scener

"Du tar feil. Det vakreste kunstverket en kan gi noen er det som ligger her inne," hvisker han og dytter pekefingeren ømt mot hjertet mitt. ｡･ﾟﾟ･ Idéutviklet av @viljakristina og @alvielisabeth, hovedsakelig skrevet av @alvielisabeth * Det var ikke nedtellingen til attenårsdagen som var det verste. Eller det at venninnene begynte å gå bak ryggen på hverandre. Det var ikke det at de vage beskrivelsene vakte misforståelser, eller det at trangen til å gjøre noe nytt bestandig pirret under huden. Det var ikke det at alt skulle være så «bestandig» - det trodde hun ikke lenger på, etter at alt hun trodde var sikkert i livet sitt hadde begynt å gå i oppløsning. Tidsperioden frem til den lenge ventede bursdagen skulle bli mye mer enn én nedtelling, den skulle bli en nedtelling til noe mer, fordi for hver dag som gikk slo den eneste støttepilaren hun hadde i livet, sprekker. Det var nok derfor hun så innbitt overtalte seg selv om at denne plutselige «affeksjonen» tross alt var permanent ... Og det var det som gjorde det så fryktelig, fryktelig ille. * En romantisk sommerbok.