Svalbardgoals123
"Uansett hvor hen du drar skal jeg være med deg." Erika så opp på faren sin. Han stirret ut i mørket.
" Vennen, jeg beklager. Men du vet like godt som meg at det ikke går."
"Men du skjønner jo ingenting! Etter alt som har skjedd vil jeg ikke bli igjen her."
Tårene begynte å presse på.
Han kunne ikke dra fra henne! Ikke en gang til.
"Erika, ikke gråt. Du vet jeg elsker deg, men dette er et eventyr vi to ikke kan legge ut sammen på."
" M-men du kommer vel tilbake?" For første gang denne kvelden så han på henne. De ravgule øynene hans skinte som tusen stjerner.
"Lover." Allerede før ordene glapp ut av munnen hans visste han at dette var noe han ikke kunne holde.