" Erik", roper jeg ut med full hals. Tårene presser på og luften blir knappere. Han snur seg rundt og ser meg rett inn i mine øyne. Øynene hans trygler om at det som skjedde ikke er sant. Tårene renner nedover skinnet hans. " Du er ubetydelig. Det du har gjort vil jeg aldri tilgi deg for", roper han ut før øynene hans blir mørke og dystre...