Kjærlighet. Det er en merkelig ting. Enten om det er kjærlighet til familie, kjæreste eller venner. Jeg er hvertfall redd for den. Jeg opplevde å miste mamma, altfor tidlig. Jeg er redd for å bli knust, en gang til selvom det er er forskjell i å forelske seg i en gutt og kjærligheten du har til moren din. Er det bare slik livet skal være, kanskje? Først miste noen du er glad i, så forelske deg og bli glad i noen igjen, være sammen med den, for så å bli knust? Det virker sånn hvertfall. Kanskje det er livets sirkel? Etter ti år starter den på ny, og da blir man knust? Det er en teit ting. Værre ble det da jeg møtte deg. Jeg ville ikke være forelsket, spesielt ikke i deg. Jeg prøvde så hardt, men noen ting er uforståelig i livet, og det er en ting som er sikkert; jeg hadde aldri, i min villeste fantasi, trodd at jeg skulle falle for nettopp deg, så fort. © xxbelieber99 2014