Permanent

"Du tar feil. Det vakreste kunstverket en kan gi noen er det som ligger her inne," hvisker han og dytter pekefingeren ømt mot hjertet mitt.

｡･ﾟﾟ･

Idéutviklet av @viljakristina og @alvielisabeth, hovedsakelig skrevet av @alvielisabeth

*

Det var ikke nedtellingen til attenårsdagen som var det verste. Eller det at venninnene begynte å gå bak ryggen på hverandre. Det var ikke det at de vage beskrivelsene vakte misforståelser, eller det at trangen til å gjøre noe nytt bestandig pirret under huden. Det var ikke det at alt skulle være så «bestandig» - det trodde hun ikke lenger på, etter at alt hun trodde var sikkert i livet sitt hadde begynt å gå i oppløsning. Tidsperioden frem til den lenge ventede bursdagen skulle bli mye mer enn én nedtelling, den skulle bli en nedtelling til noe mer, fordi for hver dag som gikk slo den eneste støttepilaren hun hadde i livet, sprekker.

Det var nok derfor hun så innbitt overtalte seg selv om at denne plutselige «affeksjonen» tross alt var permanent ...

Og det var det som gjorde det så fryktelig, fryktelig ille.

*

En romantisk sommerbok.