Bella the Angel

Jeg hoppet opp på kanten av boksdøra og tittet ned. Der lå et svart føll med hvite prikker og sov i den varme halmen. Jeg forelsket meg helt i den. Se bestemor, se! Ropte jeg. Jeg ville dele dette søte føllet med henne. Bestemor kommer gående mot meg etter litt nøling. Hun titter inn. -Den der, sier hun. Hun skal til slakteren, hun er ikke verdt å ta vare på. Se så stygg hun er i forhold til han der borte. Hun pekte på boksen til det forrige føllet. Jeg gadd så vidt å se. Jeg hadde forelsket meg helt i dette! Den søte mulen som lå pent på siden imens den sov så søtt oppå denne myke halmen som en engel. -Hva heter den? Spurte jeg bestemor. Den har ikke fått noe navn siden jeg ikke vil ha den. Jeg fortsatte å stirre på dette føllet. Angel. Det hadde jeg lært at betydde engel på engelsk. Det var det yndlingshesten på rideskolestallen het. Bella the Angel sa jeg lavt. Det var det jeg skulle kalle henne. Det var nå jeg skjønte at jeg skulle overtale bestemor til å beholde hun. Men det ville ikke bli lett for hun var en sta dame! Men jeg ville vise hun, og som bestemor pleier å si "det du virkerlig vil kan skje hvis du bare vil det nokk"! Emily er 7 år og bor sammen med sin bestemor fordi hennes foreldre reiser mye. Imens møter hun ett føll på stallen som hun ikke greier å ta øynene sine fra. Men hun møter en side av bestemoren som hun kunne ønske hun aldrig møtte. Vil Emily noen gang fått overbevist bestemoren om at dette føllet er likt andre hester og kommer til å bli like fine som de andre føllene eller blir livet til Bella the Angel veldig kort?