Don't leave me alone

Jeg bare sitter her. Helt i mine egne tanker. Det var så mange spørsmål. Hva kom til å skje nå? Ville noen gjøre noe? Kom de tilbake? Eller ville jeg for alltid være alene?
Jeg klarte ikke tenke på noe annet. Det var så mange tanker som surret i hodet mitt. Jeg ville være sterk, men samtidig var jeg redd. Redd for at jeg hadde blitt forlatt her, alene.
Jeg fikk frysninger når jeg tenkte på det. Jeg hater å være alene. Jeg føler det er noen bak hvert hjørne. Jeg pleier å sitte her i vinduskarmen. Jeg føler meg trygg. En sånn trygghetsfølelse som omfavner meg. Jeg har utsikt ut mot gata. Da kan jeg se alt som skjer. Jeg har ikke så mange venner, men det hender jeg får være med å spille fotball, hvis de er for få på lagene. Jeg er ikke noe god, så jeg blir alltid valgt sist. Men det er gøy å være med. Å gjøre noe annet enn bare å sitte i vinduskarmen. Jeg er litt spesiell.

Jeg snakker mye på nettet med folk. Med venner, som er de eneste. De fra skolen gir meg shit. Jeg kan ofte sitte med tårer i øynene, men late som jeg smiler. Det er for lett. Ingen kommer inn til meg, ingen andre enn en person. Den eneste jeg faktisk stoler på. Men når det skjer noe med den personen, blir ting vanskelig. Jeg har ingen igjen som jeg stoler på.

***
Alle rettigheter forbeholdt MariTrampe